Faglige og etiske problemstillinger i forbindelse med testing av ikke-vestlige barn og unge

Innledning

Jeg vil i dette innlegget ta et historisk tilbakeblikk på hvordan Norge har håndtert språket og kulturen til sin egen urbefolkning og hvordan Norge selv har tilpasset IQ-tester beregnet på barn i USA til norsk språk og kultur, ta et kritisk blikk på hvordan det norske samfunn faktisk legger til rette for at norsk skole skal være en skole for alle, som igjen bygger på et likeverdsprinsipp. Blir erfaringene fra egen urbefolkning og egne argumenter for redigering/tilpassing av IQ-tester brukt overfor minoritetsspråklige i vår skole/barnehage, og hvilke konsekvenser påfører vår praksis det enkelte individet?

 Historikk – taternes barn og testing

Ved innføringen av Folkeskolen i 1889 fikk Norge en felles skole for alle, nesten. For Folkeskolen ble en skole for «normale» barn. De «unormale» eller de «abnorme», som definisjonen var den gang, gikk på spesialskoler. Dermed fikk samfunnet behov for et diagnoseverktøy som kunne skille mellom barn som var normale og abnorme. Det var særdeles viktig å skjerme de normale barna fra de «nedbrytende elementene» (Simonsen, 2000:399).  Testene ble utarbeidet på bakgrunn av forventet kunnskap og erfaringer som barn har opplevd når de har oppvokst i en etnisk norskspråklig familie med forventet norsk kulturell tilhørighet.

Dette gikk særlig ut over taterne, men også andre ble rammet. Vergerådsloven ble brukt i vid forstand. Taterne var omstreifere og hadde/har sin egen kultur.  Faktum er at mange ble testet og testene viste at forholdsvis mange taterbarn ble klassifisert som utviklingshemmede og ville ha vansker med å klare sitt eget liv uten hjelp. I 1936 slo lege Haugen fast, på vegne av  Kirke- og undervisningsdepartementet, at 85,3% av taterbarna i Norge var åndssvake. (Haave, 2001-2005)

Nå – minoritetsbarn og testing

Mange minoritetsbarn klarer seg veldig bra i norsk skole i dag, men det er også mange som strever. Undersøkelser gjort i Oslo ved to PPT sektorkontorer i 2001-2005 viser at andel av minoritetselever med IQ under gjennomsnittet er 79%. Generelle lærevansker og psykiske utviklingshemmede i ulik grad er Rådgivernes karakteristikk av disse barna.

Lover og forskrifter regulerer arbeidstakeres myndighet, gjøremål og funksjon. Det å teste eller diagnostisere individer krever formell kompetanse. Et dilemma for PPT rådgiverne må nødvendigvis være at det finnes ingen formelle krav til rådgiverne i PPT, men oppgaven deres er bl.a. å teste/diagnostisere elever. Overordnet norsk lov er Menneskerettighetene. Den skal ivareta alle individers rett til likeverdighet, rett til utdanning og respekt for privatliv.

Årsak til IQ-gapet mellom ulike sosiale og etniske grupper

Siden tester utviklet i USA ble/blir tilpasset norske forhold for at ikke norske barn skulle falle uheldig ut på testene, er det ganske naturlig å stille seg spørsmål om ikke testene som blir brukt på minoritetselever bør tilpasses individets språk og kultur. Det kan virke som vår skoles historie vedr. testing av elever er glemt. Opplæringsloven § 5.1. slår fast at elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har krav på spesialundervisning. Loven sier lite om hvordan den ordinære undervisningen bør være. Dermed blir det eleven som har et problem og ikke skolen.  Hvis den ordinære undervisningen besto av f.eks. små klasser, to-språklige lærere og fagbøker på elevens språk, så anser jeg det som stor sannsynlighet for at behovet for oppmelding til PPT og påfølgende testing/diagnose hadde vært unngått i svært mange tilfeller.

Hvordan minke gapet –  et gap eller et konstruert gap

Mangel på kunnskap, frustrasjon og tidsklemme blant skolens ansatte og rådgivere i PPT kan være en årsak til det store, tilsynelatende, gapet mellom IQ nivået til etnisk norske elever og minoritetselever.

Denne kunnskapen og det historiske tilbakeblikket jeg har fått via studier har gitt meg et nytt perspektiv om testing og hvordan skolen faktisk håndterer minoritetselever.

Hvordan skolen/PPT tester og hva som faktisk blir testet bør tas opp til nasjonal drøfting.  Jeg har, etter å ha lest pensum og deltatt på samling vedr. dette temaet, en sterk mistanke om at testene overhodet ikke er tilpasset det enkeltindividet som testes.

Alternativer til Psykometri

Det er grunner til at lærere tilmelder elever til PPT for utredning og jeg tenker at det er viktig å være klar over at årsakene/vanskene den enkelte elev/lærer opplever i norsk skole ikke blir borte om man slutter å teste eller om man endrer testene.

Man bør kanskje starte en verdidebatt om det er skolen som bør tilpasse seg det samfunnet isteden for eleven. Det er store lokale variasjoner på definisjonen en «normalklasse» i Norge. Men når utdanningsdirektoratet har fellesskolen som målsetting, en skole for alle, alle skal med, inkludering og implementering, så tror jeg lokale skolemyndigheter må gjøre lokale tilpasninger og sette inn tilstrekkelige og nødvendige ressurser. Slik at det blir en skole for alle og at internasjonale og nasjonale lover og forskrifter synliggjøres i skolens ord og gjerning.

Litteratur

Pihl, Joron (2010) Etnisk mangfold i skolen : Det sakkyndige blikket . 2. utg., Oslo, Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01598-9

Race and Intelligence: Science’s Last Taboo.  http://www.youtube.com/watch?v=Ao8W2tPujeE (Sett 18.2.13)

Om Anne Vatten

Jeg har tre barn, 54 år og jobber som lærer ved Klovholt alternative skole i Skien kommune. Godt å være i klasserom sammen med elever. Ønsker å lære meg mer om å administrere og bruke denne boggen, men TTT. Ellers så har jeg en hund som er bare HELT fantastisk! Den får meg til å le og til å trimme! - uten å ta betalt;)
Dette innlegget ble publisert i Utfordringer i skolen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar