«IKT i læring og vurdering» – Universitetet i Stavanger

1 Innledning

«IKT i læring og vurdering» er studiets navn, og bokstavene IKT står for Informasjon, Kommunikasjon og Teknologi. I krysningspunktet mellom disse begrepene finnes verktøy som kan gi effektive, spennende, kreative og læringsfremmende arbeidsmåter i skolen og i samfunnet. Denne teksten vil forsøke å drøfte om og i hvilken grad bruk av digital teknologi kan fjerne etablerte og tradisjonelle skiller mellom elever, elev-lærer, klasser, klassetrinn, skoler og verden utenfor.

Først vil jeg belyse noen grunner til hvorfor digital teknologi bør integreres i undervisningen. Noen aktuelle verktøy vil bli presentert. Til slutt kommer en oppsummering og drøfting av problemstillingen.

2 Begrensinger

Vurdering og klasseledelse er sentrale oppgaver i skolen og synes å være en naturlig del av denne oppgaven, men på grunn av oppgavens rammer vil disse temaene ikke bli drøftet. Teori og andre kilder er valgt på bakgrunn av relevans til oppgaven, men av samme årsak vil heller ikke denne delen være uttømmende. Eksempler som er brukt i oppgaven er hentet fra programområdet Service og Samferdsel.

3 Begreper

Det er viktig å ha felles forståelse for begreper når man arbeider i skolen. Både når man samarbeider med lærere om undervisningopplegg og i arbeid med læreplaner, men også svært viktig i forhold til elevene. Jeg har valgt å utdype begrepene digital kompetanse og digital dannelse siden disse begrepene inneholder sentrale områder som elevene (og lærere) må få en felles forståelse av og reflektere over for å kunne etablere kommunikasjonsplattformer som fjerner tradisjonelle skiller mellom elever, elev-lærer, klasser, klassetrinn, skoler og verden utenfor skolen.

3.1 Digital kompetanse

Det finnes ulike definisjoner på både digital kompetanse og digitale ferdigheter. Ola Erstad bruker denne definisjonen om digital kompetanse i sin bok, «Digital kompetanse i skulen» (s. 101): Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskap og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.

Definisjonen tydeliggjør at digital kompetanse ikke bare handler om å kunne bruke digitale verktøy teknisk, men innbefatter vurderinger og konsekvenser av hvordan og hvorfor man bruker digitale medier. Begrepet holdninger er nært knyttet til dannelse, som igjen henger tett sammen med digital dømmekraft og kunnskap om personvern og opphavsrett.

3.2 Digital dannelse

Ola Erstad skriver i sin bok (ob.sit), om digital dannelse. (s. 111)

Digital dannelse handler om koblingen mellom menneskene og maskinene. Maskinene, IKT, har blitt en sentral del av våre i liv i vår kultur, og digital dannelse handler om hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre via IKT. Dette henger nær sammen med digital kompetanse. Det er høyst påkrevd at deltakerne i vårt digitale samfunn utvikler en kritisk og reflekterende holdning hvordan digital kommunikasjon påvirker det enkelte individ, samfunnet, kulturen og fellesskapet.

En komplett digital kompetanse er mye mer enn elementære ferdigheter i PC-bruk og bruk av sosiale medier. Mange forveksler nok grunnleggende ferdigheter med elementære ferdigheter. EU har laget et rammeverk for livslang læring, der Key competances for lifelong learning er en av de åtte kompetansene. Denne kompetansen defineres som kompetanse til trygg og kritisk bruk av informasjon og teknologi i samfunnet. «Key Competences, ble i Norge oversatt til grunnleggende ferdigheter med ‘grunnleggende’ i betydningen ‘avgjørende for læring og utvikling’, ikke i betydningen elementære eller første stadium».

Krumsvik og Sãljõ hevder at digitale verktøy skal integreres i alle fag på alle nivå og det vil gi elevene helhetlig digital kompetanse, men dette vil skje kun der man utnytter det bruksmønsteret og potensialet som IKT kan gi. Et godt eksempel er at skolene, elevene, lærere og lokalt næringsliv utveksler yrkesrettet informasjon ved hjelp av en kommunikasjonsplattform, for eksempel blogg eller wiki, i forbindelse med interaktivitet med praksisbedrifter og lærlingbedrifter. Det er her ikke snakk om mikroblogg.  Å bruke digital teknologi som skrivebok, lesebok, spillmaskin og for å se på filmer er ikke å tilstrekkelig for å utnytte det potensialet som digital teknologi kan gi, og det gir heller ikke elevene en helhetlig digital kompetanse.

4 Verden og skolen

Kunnskapsdepartementet har lagt frem flere styringsdokumenter som slår fast et ønske om at utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, næringsliv og frivillige organisasjoner i Norge skal etablere langvarige samarbeidsavtaler med hverandre, både nasjonalt og internasjonalt. Her er en kort presentasjon av tre av dem.

17. mai i år ble Norge offisielt med i Eramus+ og Horisont 2020

4.1 Eramus+

Eramus + er EUs utdannings- og ungdomsprogram for perioden 2014-2020. Programmet har tre hovedtiltak:

• Læringsmobilitet – personer vil motta støtte til utdanning, opplæring, praksis eller frivillig arbeid i utlandet

• På Skien vgs vil 8 elver fra Service og Samferdsel få anledning til å få praksis i butikker og hoteller i London neste skoleår via dette prosjektet.
  • Samarbeid for innovasjon og «god praksis» – institusjonssamarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter og frivillige organisasjoner
• Et tiltak som har som mål å fjerne etablerte og tradisjonelle skiller mellom elever, elev-lærer, klasser, klassetrinn, skoler og verden utenfor skolen.
  • Støtte for politikkutvikling og reform– er et overordnet, strategisk tiltak som skal legge til rette for og forsterke satsningene på utdanning og innovasjon i EU, slik som Europa 2020 og den europeiske ungdomsstrategien.

4.2 Horisont 2020

Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram for 2014 – 2020 og har tre hoveddeler som dreier seg om forskning, lederskap og samfunnsutfordringer. Mer informasjon om dette programmet finner du her.[

4.3 Kultur for læring

Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) kap. 11.3-4 Skole og arbeidsliv, slår fast at innovasjon og entreprenørskap er satsningsområde og det skal legges til rette for mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og nærings- og arbeidslivet.

5 Læreplaner

Læreplaner definerer krav og mål for opplæringen. Hvert fag/programområde har definerte mål i forhold til fagkompetanse, men også generelle læreplanmål for ferdigheter. De generelle ferdighetene, som er integrert i læreplanene, beskriver mål for fem grunnleggende ferdigheter i hvert fag/programområde:

• Å kunne uttrykke seg muntlig
• Å kunne utrykke seg skriftlig
• Å kunne lese
• Å kunne regne
• Å kunne bruke digitale verktøy

5.1  Grunnleggende ferdigheter i Service og Samferdsel

Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at eleven både må og skal beherske bruk av digitale verktøy i sitt læringsarbeid. Programfagene på Service og samferdsel handler om å utvikle kompetanse innenfor kjøp og salg av varer og tjenester.

5.2 Læreplanens generelle del

Læreplanens generelle del har som formål og utdype formålsparagrafen til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova)

Formålsparagrafen er tydelig på at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for at de skal mestre sine liv og være til nytte for samfunnet. Skolen skal møte elevene med tillitt og krav og gi dem utfordringer. Tillitt handler om ansvar og deltagelse. Jeg tolker formålsparagrafen og den generelle delen av læreplanen dit hen at elevene skal ha en undervisningssituasjon som er tilpasset den verden de lever i nå og i den grad det er mulig, den verden de senere vil møte i arbeidslivet.

5.3 Læreplaner og digital kompetanse

Programfagene og de generelle læreplanmåla inviterer til kreativ bruk av teknologi og bygger på erfaringskompetansen til elevene. Kjøp, salg og kommunikasjon er en del av elevenes hverdag. Strategiene for å legge til rette for at elle elever opparbeider seg grunnleggende digital kompetanse handler i stor grad om hvilken digital kompetanse lærerne har. Noe som igjen viser seg å være sterkt knyttet til hva slags forventninger og visjoner skolens ledelse har til implementering av av IKT i læring og vurdering. Det er vel liten tvil om viktigheten av at skolen legger til rette for at våre unge opparbeider seg en helhetlig digital kompetanse siden det viser seg at dette er svært viktig for å kunne klare videre studier, delta i vårt digitale samfunnet og lykkes i arbeidslivet.

6 Verktøy – Interaktiv teknologi og læring

Interaktivitet handler om interaksjon mellom mennesker og digital teknologi, og som kommunikasjonsplattform mellom mennesker der kommunikasjon og utveksling av data står sentralt.  Interaktivitet ved bruk av teknologi er i seg selv ikke nok til å gi økt læringsutbytte og gir heller ingen garantier for at etablerte tradisjonelle skiller mellom de ulike aktørene i skolen og samfunnet vil bli fjernet. Tømte og Egeberg hevder, i Monitor 2012, kap 2, at interaktiviteten må implementeres i pedagogikken, læreplanmål og at det er kun når teknologien og interaktiviteten brukes til refleksjon i samhandling med andre at det skjer læring.

6.1 Deling og interaktivitet mellom skolens aktører og verden utenom skolen

Det er mange faktorer som må planlegges og legge til rette for å lykkes med interaktivitet mellom skolen, innad i skolen og verden utenfor. Med begrepet lykkes, mener jeg i denne situasjonen at det skjer læring i forhold til spesifikke læreplanmål og at elevene utvikler en helhetlig digital kompetanse. Jeg har laget en figur som illustrerer hvilke faktorer og ressurser jeg mener må drøftes og reflekteres over før man etablerer et slikt interaktivt prosjekt. I figuren kommer det fram at bruk av digital teknologi er forankret i Læreplaner og Lov om grunnskolen og den videregående skolen (Opplæringsloven).

3 Laget av Anne Vatten – Deling og interaktivitet

Figuren viser krav til deltakernes ressurser og kompetanse, men også krav til læringsutbytte. Det bør være klare læringsmål for prosjektet, og det synes naturlig at hvis «verden utenfor skolen» ønsker å bidra med sine ressurser og kompetanse i et interaktivt prosjektet med skolen, så bør prosjektet ha en nytteverdi for dem. Det finnes et enormt utvalg av programvarer og maskinvare som innbyr til bruk av web 2 og interaktivitet. I denne oppgaven har jeg valgt å si noe om Internett og web 2.0-verktøyene wiki og blogg, med hovedvekt på bruksområder. Leif Harboe anbefaler i sin bok, ”Grunnleggende ferdigheter for lærer” s. 56, at Wiki eller blogg brukes der arbeidet skal være av mer permanent art enn en del andre samskrivingsverktøy. Fordi det tar tid å etablere kontakt og finne aktuelle samarbeidsområder er det nok mest hensiktsmessig og ressursbesparende at samarbeidet har en langvarig karakter.

6.2 Web 2.0

Versjon-nummereringen informerer om hvilken versjon/generasjon programvaren har, men det er ingen nasjonale eller internasjonale kriterier/standard til hvordan utgivere versjon-nummererer sine utgivelser. Det eneste som er felles er at siste utgivelsen har en høyere nummerert verdi enn forrige. Slik sett skiller web seg ut fordi internett har ikke fått et nytt Internett, men 2.0 indikerer at Internettet blir brukt på en helt annen måte i dag enn da det ble etablert. Web 1.0   kjennetegnes av enveiskommunikasjon der stort sett en administrator bestemte hva publikummet kunne se. Web 2.0 kjennetegnes av toveiskommunikasjon, der den vanlige brukeren er en stor bidragsyter. Det neste skrittet blir da web 3.0, og noen mener at vi faktisk er på god vei dit. Det som skiller web 2.0 fra web 3.0 er i hovedsak at informasjon/innhold blir filtrert i forhold til den enkeltes brukers interesse og sendt til rett verktøy i rett tid. I tillegg mener noen at web 3.0 vil være en semantisk web (evne til å tolke og beskrive informasjon).

6.3 Wiki

En wiki er et samskrivingsverktøy som legger til rette for interaktivitet og deling av data. Wikipedia er et eksempel på en wiki. Wikipedia er et oppslagsverk der alle mennesker kan dele informasjon. Wikispaces er en wiki som ligger offentlig og er tilgjengelig for alle. De største fordelene med Wikispaces er muligens er at den er gratis å bruke i skolesammenheng og har et veldig selvforklarende brukergrensesnitt. I tillegg har den mange ulike innstillinger som gjør det enkelt å tilpasse wikien til ulike behov. Man kan for eksempel velge om man vil legge den helt åpent for redigering på nettet, åpent på nettet uten redigering eller kun åpent for medlemmene. Det er også muligheter for å gi brukerne ulike rettigheter. Wikispaces er kompatibel for mange ulike filtyper og er god på linker. Wikien gir deg mulighet til å bruke ulike widgeter, embed filer og det er lett å sette inn eksterne og interne lenker. Bruk av disse mulighetene gjør den oversiktlig og navigering i wikien svært enkel. Det finnes gode forklaringer på hva man bør tenke på og hvordan man bør organisere en wiki på wikien Delogbruk.

6.4 Blogg

En blogg skiller seg ut fra wiki ved at den ikke har like mange innstillingsmuligheter. Stort sett er det en som er administrator som legger inn blogginnlegg i form av artikler, men en blogg kan også deles av en gruppe. Et av kjennetegnene på en blogg er at man har kommentarfelt som lesere av bloggen kan benytte til å gi sine kommentarer på artikkelen. Man behøver ikke å ha en konto for å kommentere på blogger og man trenger heller ikke en invitasjon fra eieren av bloggen. Blogg kan inneholde data om alt fra personlig forhold, hobbyer, interesser og fagstoff. Noen blogger har en blanding av både privat og jobb/interesserelaterte artikler. Det finnes mange bloggapplikasjoner. Noen er gratis og noen må du betale lisens for å bruke. Problemet med gratisversjoner er at de ofte har noe spam/reklame som du ikke får stoppet. WordPress er en gratis web-programvare for blant annet blogg som ikke har reklame. (WordPress.org tjener penger på tilleggstjenester).

De fleste bloggene har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering og effektive muligheter til å lenke til andre nettsteder (blogger, twitterkto, wikier). Disse mulighetene gjør at deltakerne lett kan knytte sammen og bygge kunnskapsnettverk for deling og utvekling av kompetanse.

6.5 Andre kommunikasjonstekniske hjelpemidler

Det finnes mange ulike digitale videokonferanse- og skriveverktøy som kan være svært nyttig å anvende i samhandling. Flere av dem er gratis å bruke under visse vilkår og noen gir gratis tilgang for en begrenset periode. Jeg har i forbindelse med tidligere studier testet ut en del av disse verktøyene. Resultatene ligger som vedlegg til oppgaven.

7 Interaktivitet i skolen

Aktuelle samarbeidsområder på service og samferdsel er bedrifter og organisasjoner innen alle serviceområder: kjøp og salg av varer og tjenester, reiseliv, logistikk, sikkerhet og IKT, men også andre skoleklasser på egen skole eller et eller annet sted i verden. Det er kun kreativeten og tilgjengelig teknologi (programvare og maskinvare) som kan sette begrensninger i forhold til interaktivitet mellom ulike aktører i skoleverden og mellom skolene og ellers i verden.  Eller er det kanskje kompetansen til lærere og tiden som er det svakeste leddet? Konkrete forslag ligger som vedlegg.

8 Oppsummering og avslutning

Teknologien finnes. Kompetansen i forhold til bruk av digital teknologi finnes. Forankringen til krav om samhandling og utvikling av helhetlig digital kompetanse finnes i statlige styringsdokumenter.

Slik jeg ser det, er det et klart ja til spørsmålet om det er mulig gjennom bruk av digital teknologi å fjerne etablerte og tradisjonelle skiller mellom elever, elev-lærer, klasser, klassetrinn, skoler og verden utenfor skolen. Det er muligens ikke spørsmål om man kan heller. I arbeidet med dette studiet og denne oppgaven sitter jeg igjen med en oppfatning at dette er en pålagt oppgave. Den helhetlige digital kompetanse er kanskje den kompetansen vi med størst sikkerhet kan slå fast er en kompetanse som er avgjørende for å klare seg godt i vårt postmoderne samfunn.

I hvilken grad skolene/lærerne kan nå målet og jobbe mot visjonene man finner i styringsdokumentene til regjeringen, avhenger nok av tilgjengelig teknologi og kompetansen til lærerne. I følge Monitor 2011 er det mange lærere som har for liten digital kompetanse og mange skoler har ikke tilstrekkelige effektive tekniske løsninger. Slike begrensinger gjør at visjoner og mål om interaktivitet er en utfordring, men det jobbes med dette kontinuerlig. Kunnskapsdepartementet har blant annet opprettet IKT Senteret i 2010 og lagt til rette for videreutdanning i digital kompetanse, – blant annet dette studiet som jeg har deltatt på.

9 Referanser

Litteratur:

• Erstad Ola, Digital kompetanse i skolen (2. utgave), (2005), Universitetsforlaget.
• Harboe, Leif. (2012) Grunnleggende ferdigheter for lærere. Universitetsforlaget.
• Hoem Jon, Schwebs, Ture (2010), Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom, Universitetsforlaget.
• Krumsvik og Saljö (2013) IKT i skolen, i: Praktisk pedagogisk utdanning, en antologi, side 521- 551, Fagbokforlaget
• Krumsvik, Rune J.(2007), Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, Universitetsforlaget.
• Monitor 2011, Skolens digitale tilstand, Senter for IKT i utdanningen, Akademika forlag
• Monitor 2012, Elever skal synes. Hvordan kan IKT utvikle kompetanse i skolen, Senter for IKT i utdanningen, Akademika forlag
• Ogden, Terje. (2007). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal Akademiske
• sterud, Svein (2004) Utdanning for informasjonssamfunnet, Den tredje vei, Universitetsforlaget

 

Nettsider

• Generelle del av læreplanen, http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/ (lest 20.6.2014)
• Info om hvordan og hvorfor bruke wiki http://delogbruk.wikispaces.com/Hvordan+og+hvorfor+bruke+wiki (lest 20.6.2014)
• Info om IKT Senteret https://iktsenteret.no/ (lest 20.6.2014)
• Info om Wiki http://www.wikispaces.com/ (lest 20.6.2014)
• Info om WordPress: https://en.wordpress.com/about/ http://nb.wordpress.org/ (lest 20.6.2014)
• Læreplan programfag Service og samferdsel vg1, http://www.udir.no/kl06/SSA1-01/Hele/ (lest 20.6.2014)
• NDLA http://ndla.no/nb/node/77276 (lest 20.6.2014)
• Norge offisielt med i Erasmus+ og Horisont 2020, http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2024/Norge-offisielt-med-i-Erasmus-og-Horisont-2020.html?regj_oss=1&id=760986 (lest 20.6.2014)
• Regjeringen, Kunnskapsdepartementet, St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-/11.html?id=404532 (lest 20.6.2014)

Vedlegg 1   Eksempel på interaktivitet

Læreplanmål, stikkord	Deltakere	Produsere /hensikt	Verktøy
·  Dokumentere arbeidsoppgaver·  Dokumentere kompetanse i læreplanmål·  Utvikle helhetlig digital kompetanse·  Kommunisere med fagpersonell og brukereForberedelse på yrkeslivet ·  Lære å bruke verktøyene ·  Lære å kommunisere med ukjente og kjente ·  Lære å takle motargumenter ·  Lære å ta ansvar for det faktiske arbeidet man har gjort ·  Lære lovverket som omhandler personvern, opphavsrett, sikkerhet ·  Lære om etikk og verdier	·     Elever·     Faglærer·     Lokalt næringsliv·   Fag-opplærings-kontorer·     Event. foresatte	For elevene:·   Utvikle individuelle lokale læreplaner·   Bli kjent med næringslivet, plikter og rettigheter i arbeidslivet·   Gjøre seg kjent med ulike yrker·   Gjøre seg kjent med vurderingskriterier ·   Bygge personlig læringsnettverk ·   Bedre grunnlag for å velge riktig studieretning for neste trinn. For bedriftene: ·  Gjøre seg kjent med hva elevene lærer på skolen. ·  Kunne påvirke skolens innhold ·  Sikre rekrutering til egen bransje ·  Bli kjent med elevene før de ansetter lærlinger.	Wikispaces – wikiUlike nettsider som gir veiledning og råd for fornuftig og trygg bruk av Internett.Eksempler:Nettvett.noDubestemmer.no Creativecommons.no

Praksisbedrift og lærlingløp – bruke wiki som kommunikasjonsplattform i faget Prosjekt til fordypning. På Skien vgs har vi utarbeidet en slik wiki. Den er lukket, men ønsket du  å ta en titt, så meld meg. Vi ønsker alle velkommen:)

Her er en film som elevene ved IKT servicefag, Skien vgs har laget om «vår» wiki.

 

 

Andre samarbeidsoppgaver kan være:

• Hva er god service? Dele tanker og reflektere rundt begrepet. Hva forventer eier/daglig leder og hva forventer kundene.
  • Elevene kan utføre kundeundersøkelser for bedrifter, presentere resultatet for bedriftene/andre elever.
• I forhold til ansettelsesprosess
  • Bedriften bidrar med forventninger til faglig og personlig kompetanse og egenskaper – elevene reflekterer og drøfter informasjonen fra bedriften
• I forhold til markedsføring
  • Bedriften ønsker opplæring i bruk av FB, twitter, eller annet medium. Elevene tilegner seg kunnskap og videreformidler til bedriften. Kan lage brukerveiledninger og kurs for ansatte.

Forslag til interaktivitet mellom ulike aktørene i samfunnet er mange. Elever kan samarbeide med andre klasser over hele verden. De kan arbeide med markedsundersøkelser, sammenligne resultatene og presentere dette for hverandre eller for bedrifter. De kan arrangere spørrekonkurranser på bakgrunn av læreplanmål ved hjelp av for eksempel Kahoot.it – klasse mot en klasse fra et annet sted i landet.

Ved hjelp av videokonferanseverktøy kan elevene holde presentasjoner eller arbeide kommunisere med andre som befinner seg et helt annet sted og dele kunnskap og ferdigheter.

Praktisk prosjektarbeid WIKI som kommunikasjonsplattform i PTF

 

I forbindelse med studiet  IKT i læring og vurdering ved Universitetet i Stavanger har jeg sammen med to andre kollegaer utarbeidet en wiki. Her er beskrivelse av wikien og hvorfor.http://ptfvg1-skienvgs.wikispaces.com/ – Wikien er kun tilgjengelig for medlemmer. Gi meg et hint om du ønsker en titt.Skien 22.5.2014

1 Innledning

Vi er tre lærere fra Skien vgs. som har vært så heldige å få delta på studiet IKT i læring og vurdering, og har dermed fått en utmerket mulighet til å kombinere faglig kompetanse og lære å bruke nye digitale verktøy. I denne praktiske prosjektoppgaven har vi fordypet oss i wiki, som er et web 2.0-samskrivingsverktøy.

Vi har opprettet en wiki som skal brukes i faget Prosjekt til fordypning på vg1 Service og Samferdsel, heretter kalt PTF. Service og samferdsel forkortes ofte til SA. PTF er et programfag på alle yrkesrettete programfag der målet etter endt skolegang er fagbrev. Siden dette er for pionerarbeid å regne for oss, har vi i denne oppgaven konsentrert oss om vg1. Blir vårt forsøk vellykket, ønsker vi å videreføre dette til vg2.

Udir. har utarbeidet en veileder til faget PTF:

Skien videregående skole har valgt å bruke praksis i bedrift som metode i PTF. Vi ønsker at alle elever skal få praktisk erfaring og kjennskap til yrkene som kan være relevante for dem.

2 Rammer

På grunn av oppgavens rammer blir oppgaven begrenset. Vi har hatt stort fokus på innhold og strukturen i wikien, digital kompetanse, faget PTF og hvordan vi skal fådette til å fungere sammen slik at det blir kompetanseheving både for elever og lærere. Leif Harboe anbefaler i sin bok om ”Grunnleggende ferdigheter for lærer” s 56 at Wiki brukes der arbeidet skal være av mer permanent art enn en del andre samskrivingsverktøy. Forskrifter og veiledninger fra Udir har vi brukt som grunnlag for innholdet i wikien. Det eksisterer mye teori, men vi har et begrenset utvalg som vi mener er relevant for innholdet i wikien og hvordan den er tenkt brukt.

 

3 Programområdet Service og Samferdsel

Ved å velge Service og Samferdsel vg1, kan elevene velge blant 8 forskjellige ulike fagbrev. På vg2 kan elevene velge fire ulike programområder som totalt gir 8 ulike fagbrevalternativer. Se figur.

Etter fullført og bestått vg3 vil elevene ha fagbrev.

Elevene har derfor mange muligheter, men vår erfaring er at ungdommer i den alderen har svært lite kjennskap til hva de ulike yrkene innebærer av arbeidsoppgaver og muligheter. Noen ganger er elever skråsikre på hva slags fagbrev de ønsker, men etter en praksisperiode er de helt sikre på at dette skal de i alle fall ikke jobbe med. De fleste elevene er svært usikre på hva de skal bli.

Formålet med wikien er at den skal hjelpe elevene til å bli kjent med de ulike yrkene, det regionale og lokale næringslivet, læreplanmål, hvordan søke på jobb/lærlingplass, rettigheter/plikter og hvilke kriterier som ligger til grunn for standpunktkarakteren. Wikien skal være det stedet der elevene vil finne all relevant informasjon vedr. PTF.

Høsten 2013 utarbeidet Telemark fylkeskommune nye forskrifter[1] til hvordan de videregående skolene skal håndtere faget PTF. Fylket ønsker at alle elevene/skolene skal bruke de samme skjemaene og de samme vurderingskriteriene. De har gitt en presisering av hvordan læreplanen, som er hentet fra vg3, skal tilpasses til eleven og bedriften eleven er utplassert i. Denne presiseringen betyr at vår skole må justere nåværende praksis. Denne prosjektoppgaven ble da en ypperlig anledning til å legge til rette for at ikke bare vi som jobber i denne gruppen blir oppdatert, men at kollegaer kan bli oppdatert via denne wikien og med kollegabasert veiledning fra oss.

4 Praktisk hjelp

Vi tror at denne wikien kan være til hjelp når elevene skal velge programområde for vg2. og at elevene vil oppleve mer nærhet til det faktum at de faktisk skal ut i yrkeslivet og at veien dit allerede har startet. Den mener vi vil gi ungdommen en bedre mulighet til å kunne påvirke og legge til rette for mer aktiv deltakelse i faget. Noe som fremmer indre motivasjon.

Vi ønsker at elevene skal bidra med å presentere bedriftene de har hatt praksis i. Hvilke opplysninger som skal deles, bør diskuteres i klassen. Etikk, kundeomdømme, subjektive oppfatninger og/eller objektive oppfatninger er sentrale begreper som elevene i utgangspunktet må ta stilling til. Wikien inneholder forslag til hvilke opplysninger som elevene skal dele. Forslaget ligger som vedlegg.

Målet er at wikien skal fungere som en slags Wikipedia om bedrifter i lokalmiljøet. Det vil gi elvene et bedre grunnlag for å velge bedrift/bransje og bli mer bevisste på nytten av kunnskap og ferdigheter. Lista er et utgangspunkt og skal være åpen for justeringer i samarbeid med elevene. Alle elever skal i og etter praksisperioden fylle inn informasjon. Vi ser at bruk av datamaskin er en integrert del av skolehverdagen i videregående slik at å ta i bruk wiki som verktøy er en videreutvikling av vår databruk, Monitor 2011.

Vi opplever at de fleste elever er usikre på hva de vil møte når de skal ut i praksis. Elevene er også usikre til hvilke krav som stilles til praksisrapporten, hvordan skrive cv, søknad og hvordan forholde seg i intervjusituasjoner. Ved å etablere en wiki som samler trådene til alle de ulike kravene og forventingene i faget PTF og digital kompetanse, mener vi at vi har lagt godt til rette for at elvene skal kunne få den opplæringen og veiledningen Utdanningsdirektoratet vektlegger i sine veiledere.

5  Wiki og Creative Commons

Wiki er som kjent et web 2.0-verktøy der medlemmene kan samskrive og dele kunnskap i felles dokument. Gjennomføringen av wiki-prosjektet vil gi elevene god trening i å utvikle digitale ferdigheter. Vi har valgt å holde wikien lukket i første omgang, men knyttet PTF-wikien opp mot en Creative Commons-lisens.   Creative Commons er en ideell organisasjon som tilbyr gratis opphavsrettslisenser som kan brukes av hvem som helst på det verket man selv har skapt i et web 2.0-verktøy. Ved å bruke en Creative Commons-lisens kan vi som opphavspersoner enkelt formidle at vi gir andre tillatelse til å bruke vårt verk og hvordan den kan brukes. På den måten trenger ikke andre personer å spørre oss som opphavspersoner, om tillatelse til å bruke innholdet. Vi har hatt hjelp av denne linken/nettsted: http://creativecommons.org/choose/?lang=no, til å velge lisens. Lisensen plasserte vi på Home-siden i wikien.

Telemark Fylkeskommune har laget en egen guide/veileder for lærere som er ment til å vise hvordan man bruker dette. Guiden ligger som vedlegg.

 

6 Teori

6.1 Utdanningsdirektoratets veileder for faget PTF

I denne delen har vi valgt å ta med forskriften som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet i forbindelse med innføringen av faget. Uthevingene i sitatet er gjort for å vise hvordan vår wiki kan bidra til å oppfylle formålet med faget.

Udir. formulerer formålet med faget slik:

Udir peker på to klare målsettinger med faget:

• Opplæringen skal være relevant for elevens fremtidige yrkesutøvelse
• Samarbeid mellom næringsliv og skole, der fokuset er lokalt kompetansebehov

Vår wiki vil gi en mer grundig, systematisk og oppdatert informasjon om lokalt næringsliv og næringslivets behov for kompetanse fra elev til elev og skole, enn det vi praktiserer i dag på vår skole. Dagens praksis er at elevene skriver en praksisrapport, der de presenterer bedriften, ulike arbeidsoppgaver etc. Elevene presentere dette kun for lærerne i faget. Informasjonen om bedriften, arbeidsoppgavene og kompetansebehov blir ikke delt til andre lærere eller andre elever. Ved å bruke wikien tror og håper vi at informasjonen som den enkelte elev har ervervet i bedriften vil være til nytte for medelever og skolen som helhet. Elevene vil fortsatt skrive logg, rapport og ha en fremføring etter hver praksisperiode.

Wikien er også en metode/verktøy for å systematisere og utarbeide lokalt tilpassede læreplaner, siden hver elev skal linke/koble arbeidsoppgaver til læreplanmål og bedrift. I begynnelsen vil det nok være mer behov hjelp fra oss lærere i arbeidet med å tilpasse læreplaner, men slik vi mener wikien skal fungere, vil vi etter hvert få et stort utvalg av lokalt tilpasset læreplaner som er knyttet til den enkelte bedrift.

Vi vil også be bedriftene bidra med opplysninger som de selv, elevene eller vi lærere kan legge inn. Det kan være info om ekstrahjelp, ønske om lærling, hva de vektlegger av personlige egenskaper og ønsket kompetanse.

6.2 Bruk av Web 2.0 i skolen – regler og lovverk, etikk

Elevene skal utvikle digital kompetanse i skolen. Det handler ikke bare om evnen til teknisk bruk av IKT, men vel så mye om refleksjon, lover og regler vedrørende opphavsrett, personvern og etikk. I tillegg så er det et stort ønske om at elevene skal oppleve at bruk av IKT kan bidra til økt læringsutbytte.

Udir. sier dette i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Til grunn for Rammeverket ligger Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.

Betegnelsen grunnleggende ferdigheter betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men disse ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag.

Rune J. Krumsvik, «Skulen og den digitale læringsrevolusjonen» peker på viktigheten av at læreren utvider sin digitale brukerkompetanse til å omfatte også de nye digitale mulighetene som Web 2.0-verktøyet innebærer som f.eks. facebook, twitter, blogg, wiki m.m.

Ola Erstad skriver i sin bok, «Digital kompetanse i skulen», om digital dannelse. (s. 111)

Digital dannelse handler om koblingen mellom menneskene og maskinene. Maskinene, IKT, har blitt en sentral del av våre i liv i vår kultur, og digital dannelse handler om hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre via IKT. Dette henger nær sammen med digital kompetanse. Det er høyst påkrevd at deltakerne i vårt digitale samfunn utvikler en kritisk og reflekterende holdning hvordan digital kommunikasjon påvirker det enkelte individ, samfunnet, kulturen og fellesskapet.

Erstad viser blant annet til nettleksikonet Wikipedia som er et «åpent nettsted» der alle som ønsker det, kan bidra med informasjon. På grunn av strukturen på nettstedet er Wikipedia et svært funksjonelt leksikon med mange spennende områder.

Via diskusjon og medbestemmelse skal elevene under veiledning fra oss lærere komme fram til en endelig liste over nødvendig informasjon om den enkelte bedrift. Bedriftsinformasjon som skal lagres skal ha nytteverdi for alle elvene. Målet er at de skal komme fram til at all informasjonen som skal produseres skal ha en verdi for deres egen praksis og opplæring samt deres valg for videre skolegang og fremtidige lærlingsstatus. Samtidig lærer de digital dannelse ved å reflekterer over hvilken type informasjon de skal produsere og dele på wikien. Konsekvenser i forhold til negativ omtale av bedriften er selvfølgelig alltid til stede. Dette er et tema vi som lærere må ha sterkt fokus på som f.eks.: Hva kan negativ omtale av en bedrift føre til?

Elevene må lære å være kritiske til det etiske og det juridiske perspektiv. Innenfor disse områdene vil lover om datalagring, personvern og etikk bli gjennomgått, diskutert og dokumentert. I undervisningen bruker vi nettsiden Dubestemmer.no som har flere undervisningsopplegg om personvern og digital dømmekraft. I tillegg gis det informasjon om internettsider som Slettmeg.no med fler. Dette finnes i vår wiki.

Bakgrunn for å notere informasjon om bedriftens bruk av IKT og bedriftens krav til kompetanse er at vi ønsker at elvene skal realitetsorientere seg og fokusere på hvilken kompetanse bedriftene forventer at deres fremtidige arbeidstakere skal inneha. Vår tanke er at dette bidrar til forutsigbarhet og økt motivasjon for læring. Eleven blir da kjent med hva bedriftene ønsker at elevene skal ha av forkunnskaper i forbindelse med praksisutplassering. Tanken er da at elevene vil se nytteverdien av hvordan teori og praksis blir infiltrert i hverandre og ender opp i kompetanseheving og arbeidserfaring slik at elevene vil skjønne verdien av dette og tilstrebe seg å lære det som er påkrevd. Det bidrar også til forutsigbarhet og trygghet slik at elevene kan være rustet til å gjøre en god figur i praksisbedriften. En god bruk av en fyldig Wiki inkludert etisk bruk av IKT som vil bidra til å gi elevene struktur, trygghet og forutsigbarhet.

 

6.3 Klassemiljø – trygghet

Skolens hovedoppgave er å utdanne elever slik at de kan være til nytte for seg selv og samfunnet. Samfunnets krav til kompetanse har og bør ha store føringer for innhold i skolen. Vi lever i et informasjonssamfunn der kunnskap og nyheter blir delt i et stadig hurtigere tempo, der bruk av ny teknologi har en sentral rolle.

Ut av det trygge klassemiljøet og ut på egenhånd i praksisbedrift. Noen elever synes det er vanskelig å prøve seg alene i en bedrift med fremmede arbeidskamerater, en fremmed kontaktperson og med ukjente arbeidsoppgaver.

Definisjon på klasseledelse har vi hentet fra Terje Ogdens bok “Kvalitetsskolen” fra 2007.

Wikien gir elevene kjennskap til bedriften og dermed bidrar til trygghet og forutsigbarhet. Siden bedriftene får tilgang til denne wikien, vil de også få informasjon om hvilke læringsmiljøer som fremmer god trivsel og læring,

Denne figuren finnes i andre bøker som omhandler pedagogikk, blant annet i Thomas Nordahl sin bok, Dette vet vi om klasseledelse s 31.

 

6.4 Didaktikk – MAKVISE

MAKVISE er noen enkle prinsipper som har som mål å sikre en god måte å presentere, formidle eller undervise stoff til en felles gruppe på. Det handler om å bruke et forståelig språk, gi tydelige forklaringer, stemmebruk og inkludere alle i gruppa. En god presentasjon inkluderer og verdsetter deltakernes tidligere erfaringer, noe som vil gi elevene mestringsfølelse og motivasjon for videre læring[2].

Vi har under neste avsnitt skrevet våre betraktinger under hver av de 7 prinsippene. Evaluering mener vi alltid bør finne sted i etterkant av undervisning/veiledning.

Motivasjon: Hva gjør vi for å få elevene interessert i emnet? Hvilke læringsaktiviteter kan bidra til motivasjon? Gjøre det litt morsommere eller hjelpe eleven i forståelsen av emnet og dermed virke motiverende?

PTFer i utgangspunktet et fag de fleste elevene liker. De fleste elevene er likevel noe usikker på hva som forventes av dem i bedriftene når det gjelder personlige egenskaper og kompetansekrav.

Wikien inneholder linker til blant annet Telemark Karrieresenters nettside der elevene vil finne ulike interaktive interessetester.

 

Aktivisering: Hva skal vi gjøre for å få dem til å delta aktivt, hva skal de arbeide med?

Elevene får servert en strukturert wiki, med all den informasjonen de trenger i PTF-faget. Slik det har fungert fram til nå har man informasjon spredt over mange ulike nettsteder, blant annet på ulike rom i Fronter, skolens hjemmeside og Telemarks fylkeskommunes hjemmeside.

Wikien oppfordrer til egenaktivitet til å gi og lese informasjon om bedriftene og om ulike arbeidsoppgaver. Se også motivasjon.

 

Konkretisering:Hvordan skal vi gjøre emnet forståelig og gi det relevans? Hvordan kan ulike læringsaktiviteter bidra til dette? Kan vi velge noe fra elevenes erfaringsbakgrunn?

Kan vi gi stimuli som øker deres forståelse?

Elevene vet at de skal ut i praksis, og målet med den yrkesfaglige utdanningen er et fagbrev. De fleste elevene har behov for konkretiserte oppgaver og struktur. Wikien er konkret og all informasjon som elevene trenger er samlet på et sted. De vil oppleve at ved å modellere, dvs. finne eksempler på tidligere rapportoppgaver/logger og besvarelser, får noe å strekke seg etter. Mange elever på vg1 har aldri skrevet en rapportoppgave før.

Slik vi ser det, er hele wikien en konkretisering av PTF-faget og Udirs formål med faget.

 

Variasjon: Hvordan skal vi gjøre emnet og arbeidsoppgavene varierte og engasjerende?

Wikien vil være en kommunikasjonskanal mellom elever, lærere og bedrifter. Elevene er i praksis en dag i uken ca. 10 uker før jul og 10 uker etter jul. Periodene elevene er på skolen brukes til forberedelser og etterarbeid i forbindelse med praksis. Elevene skal dokumentere arbeidsoppgaver og blir oppfordret til å bruke ulike digitale verktøy til dette, f.eks. bilder, video, lydfiler. Dette kan deles på wikien.

Elevene vil ha et bedre utgangspunkt for å velge bedrifter med helt andre arbeidsoppgaver på bakgrunn av det elevene selv produserer av informasjon om bedriftene etter et praksisopphold. Alle elevene blir deltakere og bidragsytere for alle. Se også samarbeid.

 

Individualisering, hvordan skal vi tilrettelegge best mulig for hver enkelte ut fra den enkeltes forutsetninger? Kan vi bruke ulike former for aktiviteter for å støtte ulike læringsstiler?

Alle elever har rett på tilpasset opplæring (Opplæringsloven § 1.2). Hvis elevene ikke får tilstrekkelig utbytte av den undervisningen som blir gitt, har eleven krav på spesialundervisning (Opplæringsloven § 5.1).

Wikien vil gi elevene en bedre mulighet til å velge riktig programområde for vg2 og i neste omgang hvilket fagbrev den enkelte skal ta. Interessetester og fyldigere informasjon om bransjen/bedriften enn det elevene får i dag på vår skole. Informasjon om de ulike arbeidsoppgavene vil også bidra til at vi lettere kan koble elev til tilpasset arbeidssted.

Samarbeid,hvordan skal vi skape fellesskap og bringe elevene sammen? Kan vi for eksempel be en gruppe elever samarbeide om å lage sine egne tester, eller diskutere et emne?     Elevene kan jobbe i grupper med å lage eksempler på cv og søknader som de legger ut på wikien. De kan også lage rollespill i forhold til intervju og første dag/møte i praksisbedrift. Oppsummering og «huskelapp» kan legges ut på Wikien. Video kan selvsagt benyttes i rollespill. Bedriftene vil bli invitert til å legge inn relevant informasjon slik at samarbeidet mellom skole og lokalt næringsliv blir styrket.

 Evaluering, Ved bruk av digitale tester som for eksempel kahoot.it og Fronter, lærer elevene seg å reflektere over egen læring i etterkant av arbeidsprosessene. Evaluering bidrar til å kunne tilpasse undervisningen ytterligere slik at elevene kan finne frem til læringsstiler og læringsformer de kan være mer tjent med. E-læring er et viktig pedagogisk virkemiddel for dagens og morgendagens elever.

Ved å lese andres elevers oppgaver og refleksjoner rundt arbeidserfaringer, vil elevene få utvidet sine oppfatninger om hvordan det er å være yrkesaktiv.

Denne wikien vil ha mange ulike vurderingsperspektiver:

• Vi lærere må evaluere hvordan denne metoden og bruk av wikien fungerer i undervisningen.
• Elevene skal evaluere hvordan de mener wikien har fungert
• Evaluere elevene i faget PTF og elevens digitale ferdigheter

o   Wikien vil inneholde vurderingskriterier for begge deler

 

6.5 Evaluering av wikien og fag

Innhente opplysninger om fordypningsbedrift før praksisperioden. Vi har tenkt at det første elevene gjør i wikien er å legge inn opplysninger om den arbeidsplassen de ønsker å ha praksis / fordypning i. Opplysninger søkes på Internett, men også ved å besøke mulige praksisbedrifter eller søke opplysninger i eget nettverk. Elever som søker fordypning / praksis på samme stedet vil da ha god hjelp av wikien som en god informasjonskilde. Vurdering av om en bedrift passer elevens interesser, mulig fremtidig arbeidsplass eller som lærebedrift i et lærlingeløp vil være tilgjengelig i wikien.

I praksisperioden vil eleven bruke læreplanmål. Hvordan vi skal evaluere disse vil vi måtte finne ut av etter hvert og siden det er åtte forskjellige læreplaner. Vi ser etter det som er felles eller kan tolkes og brukes likt. Et av de læreplanmålene som kan tolkes og brukes likt, er å lage en presentasjon av praksis / fordypningsbedriften. Vi har lagt ut alle fagplanene i wikien og gulet ut disse læreplanmålene, slik at både faglærere og elever ser grunnlaget for vurderingen.

Bruke IKT til å presentere egen praksisbedrift. Ved slutten av praksisperioden lager elevene en praksisrapport hvor de binder teori til praktiske oppgaver ute i bedriften. Eksempler på gode praksisrapporter legges ut på wikien slik at elever ser hva som skal til for å lage en oppgave med høy måloppnåelse, – modellere. Godkjenning fra eleven som har laget praksisrapporten er en selvfølge. Etikk, omtale av praksisbedriften osv. vil selvfølgelig ha de strengeste krav. Eleven er innforstått med at praksisrapporten skal kunne vises til praksisbedriften. Dette setter krav til både praksiselev og praksisbedrift i den forstand at gode omtaler kan brukes som promotering. Elevene uttrykker glede og entusiasme over å praktisere det de har lært teoretisk i praksisbedriften.

Vurdering av IKT. Vi har tenkt å utvikle vår vurdering fra å gjelde det fagspesifikke fra læreplanene til mer omfattende bruk av IKT. Fra tidligere har vi brukt Word, Excel og PowerPoint som ligger i fagplanene samt det generelle målet om å bruke IKT. Nå har vi tenkt å utvide dette til innhenting av opplysninger og viderebruk av disse.

Telemark fylkeskommune har utarbeidet en IKT-standard for skolene i Telemark. Denne IKT standarden forteller hva eleven kan forvente av skolene når det gjelder bruk og opplæring innen IKT. Standarden ligger som vedlegg og slik vi ser det, ivaretar denne wikien dette.

Taksonomi, tre trinn i våre vurderinger. Hvis vi tar utgangspunkt i å presentere en praksis / fordypningsbedrift, vil starten være en liten, men viktig del. Vi tenker oss da Wikien som inneholder opplysninger om praksis / fordypningsbedriften. Den skal inngå i en rapport som omhandler elevens læring og erfaring fra praksisperioden. De viktigste i dette er å presentere rapporten. Eleven presenterer for to faglærere og har en PowerPoint-presentasjon som inngår i vurdering av presentasjonen. Alle lærere ser hvor godt eleven kan lærestoffet og gir vurdering i henhold til oppsatte kriterier.

Knytte wiki og fag sammen på noen områder. Det er kommet nye forskrifter om faget Prosjekt Til Fordypning hvor det skal i større grad tilpasses den generelle læreplanen og læreplanene på vg3 til en individuell læreplan.

Det er åtte læreplaner som er aktuelle. Vi har lagt dem ut på wikien og ”gulet ut” de aktuelle kompetansemålene. Når det gjelder vurdering av elevens bruk av wiki må vi sette opp de aktuelle kompetansemålene og lage kriteriene for måloppnåelse.

Vi har sett på Ingun Kjøl Viigs tabell som er hentet frahttp://vimeo.com/10976185,somigjen hentet fra medielærer Albertine Aaberge, Sogndal vgs. Denne gjelder blogg, men kan også brukes som utgangspunkt for wiki. Elisabeth Engum, som Ingunn Kjøl Viik henviser til i forelesning 14 Wiki, del 3 «Hvordan og hvorfor bruke wiki?», har vi også brukt som grunnlag.

http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/11/vurderingsrubrikker-for-wikiskriving/#http://widgets.wp.com

Vi ønsker ikke å lage for mange vurderingskriterier i begynnelsen, men ønsker å utvide etter hvert når vi får mer erfaring. Vurderingskriteriene ligger som vedlegg.

 

7 Oppsummering

Dette har vært en svært lærerik og nyttig oppgave. Wikien har skapt engasjement hos oss, på vår avdeling og hos studierektor og rektor. Vi har presentert denne wikien på avdelingsmøte der tre personer fra vårt lokale næringsliv også deltok. De ga oss noen spennende presentasjoner:

• Telemark Online – vekst via synlighet – ved Prosjektleder Hugo Pedersen[3]
• «Byen i skyen» Skien – Prosjektleder Kristian Hauge[4]
• Callerflow –

De arbeider med utvikling og bruk av IKT på vegne av flere andre lokale bedrifter i samarbeid med blant annet Telemark fylkeskommune, Google og Skien kommune, og responsen på vår wiki var udelt positiv. Så her ligger muligheter for videre samarbeid.

Per dags dato ser det ut til at denne wikien skal brukes av alle lærere og elever på vg1Service og samferdsel fra skoleåret 2014-2015. Vi har opprettet en «mal» som vi vil kopiere og bruke kopien av sikkerhetsmessige årsaker.

Elevene vil erfare at de er viktige bidragsytere for de andre elevene og oss lærere. De bidrar med nyttig informasjon om praksisbedrifter og sine erfaringer som bidrar til å gjøre valget lettere og riktigere, samtidig som de får samlet relevant informasjon på et sted. Skolen får en mer inngående kjennskap til hvilke kompetanse bedriftene etterspør og hvilke ønsker våre elever har. Skolen kan da i større grad legge til rette og tilpasse undervisningen deretter. Dette er i STOR GRAD i tråd med utdanningsministerens siste uttalelse om yrkesfagutdanning[5].

Senter for IKT i utdanningen slår fast at lærerne må engasjere seg. Det har i alle fall vi gjort med denne wikien. Oppgaven fikk et mye større omfang enn det vi først planla, men vi vet at dette vil være verdifullt og bidra til økt og ikke minst relevant læringsutbytte for både elevene og samfunnet.

Vi ønsker å avslutte med noen sannhetsord fra Karen Blixen[6]:

Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet.

 

 

8 Referanser

 Litteratur:

Erstad Ola, Digital kompetanse i skolen (2. utgave), (2005), Universitetsforlaget.

Harboe, Leif. (012) Grunnleggende ferdigheter for lærere. Universitetsforlaget.

Hoem Jon, Schwebs, Ture (2010), Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom, Universitetsforlaget.

Krumsvik, Rune J.(2007), Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, Universitetsforlaget.

Nordahl, T. og Hansen, O. (2012). Dette vet vi om Klasseledelse. Oslo: Gyldendal.

Monitor 2011, Skolens digitale tilstand

Ogden, Terje. (2007). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal Akademiske

 

Internettadresser:

Creative Commons:

https://sites.google.com/site/tfkpilot/home/delingsarena/guide-til-creative-commons/GuidetilCreativeCommons.pdf?attredirects=0 (Lesedato: 13.05-2014)

http://creativecommons.org/choose/?lang=no(Lesedato: 13.05-2014)

 

Didaktiske og faglige refleksjoner:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/roee-isaksen-vil-roeske-opp-i-yrkesfagene/a/10147603/

(Lesedato: 23.04-2014)

 

Du bestemmer, et undervisningsopplegg om personvern og digital dømmekraft: http://www.dubestemmer.no/ (Lesedato: 09.05-2014)

 

Forskrifter fra Telemark fk. Faget PTF:

http://www.telemark.no/content/search?SearchText=ptf#.U0Geq1dX2ko

Lesedato: (06.04-2014)

 

Karen Blixen:

http://www.ordtak.no/index.php?emne=Skole%20og%20skolegang (Lesedato: 20.04-2014)

 

Kjøl Viigs tabell om vurdering av blogg:

http://vimeo.com/10976185 (Lesedato: 02.05-2014)

 

Kjøl Viigs tabell om vurdering av wiki

http://pgelisa.wordpress.com/2009/04/11/vurderingsrubrikker-for-wikiskriving/#http://widgets.wp.com (Lesedato: 02.05-2014)

Lovdata:

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_6#KAPITTEL_6

(Lesedato: 20.05-2014)

 

Makvise:

http://www.bi.no/forskning/learninglab/pedagogisk-forskning-viser/makvis-eller-kampvise-for-planlegging-av-undervisning/ (Lesedato: 20.04-2014)

 

 

Opplæringsloven:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011/1/2.html?id=639490 Lesedato: 22.05-2014

 

Senter for IKT i utdanning, Digital kompetanse:

http://iktsenteret.no/tema/digital-kompetanse Lesedato: 10.04-2014

 

Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/sok.html?quicksearch=Betegnelsen+grunnleggende+ferdigheter+betyr+ikke+at+det+handler+om+ferdigheter+p%C3%A5+et+grunnleggende+niv%C3%A5,+men+disse+ferdighetene+er+grunnleggende+for+l%C3%A6ring+og+utvikling+i+alle+fag.&id=87060 (Lesedato: 20.05-2014)

 

 

Utdanningsdirektoratet: Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel, grunnleggende ferdigheter:

http://www.udir.no/kl06/SSA1-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/ (Lesedato: 10.04-2014)

 

Utdanningsdirektoratet: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/ (Lesedato: 06.04-2014)

Utdanningsdirektoratet, Slettmeg.no er en råd– og veiledningstjeneste for den som føler seg krenket på nett:

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Arbeid-mot-mobbing/Manifest-mot-mobbing/Voksne-skaper-vennskap/Digital-mobbing/Slettmegno/ (Lesedato: 09.05-2014)

 

Utdanningsdirektoratet Veiledning til Den generelle del av læreplanen

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/(Lesedato 20.05-2014)

 

Utdanningsdirektoratet Veiledninger til læreplan: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Tidligere-veiledninger/Prosjekt-til-fordypning—Kunnskapsloftet/ (Lesedato: 10.04-2014)

Utdanningsdirektoratets Veileder for faget PTF: http://www.udir.no/Upload/Fagopplaring/veileder_prosjekt_til_fordypning.pdf?epslanguage=no, Lesedato: (10.04-2014)

Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/WikipediaWikipedia (Lesedato 10.05-2014)

 

Bilder og figurer

Bilde av Utdanningsministeren – vg.no

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/roee-isaksen-vil-roeske-opp-i-yrkesfagene/a/10147603/

(Lesedato: 23.04.14)

 

 

Vedlegg nr. 1

 

Wikiens innhold vedrørende informasjon om bedrifter – (forslag per d.d.)

• Bedriftens navn og bransjetilhørighet
• Kontaktinfo
• Bedriftens hjemmeside/nettside – elevene vurderer bruk og hensikt/nytteverdien i praksisperioden
• Bedriftens twitterkonto – eleven følger med på bedriftens twitterkonto under praksistiden – vurderer bruk og hensikt/nytteverdien
• Lærling

o   Tar bedriften inn lærlinger: Hvilke lærlinger (linke til de 8 fagbrevene som inngår i Service og samferdsel)

o   Har bedriften planer om lærlinger

o   Hva ser bedriften etter når de ansetter lærling

• Praksis

o   Hva slags forkunnskaper er kjekt å kunne før man begynner i praksis

o   Er det noe annet man bør være obs på før man begynner i praksis. Tips til nestemann.

o   Hvilke arbeidsoppgaver skjer i bedriften

o   Hvilke arbeidsoppgaver/kurs etc. har elevene delta på

o   Tilpasse læreplanmåla i samarbeid med bedriften og lærer

o   Koble arbeidsoppgavene til læreplanmåla

o   Eventuelle forslag til hvordan arbeidsoppgavene kunne vært gjort annerledes

• Hvilke språk burde man kunne om man ønsker jobb i denne bedriften.
• Bruker bedriften kommunikasjonsplattform, f.eks Lync?
• Trenger man IKT kunnskaper/digital kompetanse? Tips til eventuelle programmer man bør kunne noe om.

Vi ønsker at wikien skal fungere som en slags wikipedia om bedrifter i lokalmiljøet, at alle elvene får et bedre grunnlag for velge bedrift/bransje og bli mer bevisste på nytten av kunnskap og ferdigheter. Lista er et utgangspunkt og skal være åpen for justeringer i samarbeid med elevene. Alle elever skal i og etter praksisperioden fylle inn informasjon.

 

 

 

 

 

Vurdering av arbeid ift. presentasjon av praksisbedrift i wiki, både digitalt og faglig Digitalt ved bruk av wiki:
Kriterier for måloppnåelse	Lav måloppnåelseKarakter 2	Middels måloppnåelseKarakter 3 – 4	Høy måloppnåelseKarakter 5 – 6
Viser god forståelse for teknologien	Viser ikke eller liten forståelse for bruk av wiki og formatering.	Viser forståelse for bruk av wiki og formatering.	Viser god forståelse for bruk av wiki, formatering og fine løsninger.
Ekstern lenking	Lite eller få lenker til relevant stoff.	Greit med nødvendige lenker.	Gode relevante lenker med fagstoff som viser oversikt og mye arbeid med stoffet.
Ekstern lenking	Lite eller ingen lenking til stoff i egen wiki	Noen relevante lenker til stoff i egen wiki.	Viser forståelse for bruk av wiki med relevante lenker til stoff i egen wiki.
Bruk av kilder og referanser	Det er ingen eller få referanser til pålitelige og relevante kilder.	Noen pålitelige, aktuelle kilder og relevante kilder.	God bruk av pålitelige, aktuelle kilder og relevante kilder.
Samarbeid, antall sider i samarbeidsoppgaven.	Eleven har svært lite eller mangler bidrag på en Wikiside innenfor temaet.	Arbeid som har bidratt på en god måte til Wikiside innenfor temaet.	Svært godt eller den elev som har bidratt mest og riktig ved å være den førende i oppgaven.
Faglige vurderingskriterier Disse må ses i sammenheng med det digitale arbeide og vurderingskriteriene over
Kriterier for måloppnåelse	Lav måloppnåelseKarakter 2	Middels måloppnåelseKarakter 3 – 4	Høy måloppnåelseKarakter 5 – 6
Bidrag til informasjon om praksisbedrift	Eleven har lagt inn lite eller manglende informasjon om praksisbedriften på wikien.	Eleven har lagt inn god og relevant informasjon om praksisbedriften på wikien.	Eleven har lagt inn god og relevant informasjon om praksisbedriften på wikien. Eleven viser høy faglig refleksjon over arbeidsoppgavene og reflekterer over bedriftens samfunnsbidrag og bedriftens bruk av IKT.
Læreplanmål ved presentasjon av praksisbedrift.	Eleven har ikke funnet det riktige læreplanmål, eventuelt flere. De er ”gulet” ut for å være lett å finne.	Eleven har funnet læreplanmål og viser til sammenheng mellom læreplanmål og oppgaven med å presentere praksisbedrift. i wikien.	Eleven har oversikt og viser til sammenheng mellom læreplanmål og oppgaven samt overordnede mål for faget.

[

Digital kompetanse og lokal tilpasning av læreplan for elever på IKT-servicefag

Hva er så digital kompetanse? Jeg tolker dette begrepet  som et stort og uoversiktelig innhold innen bruk av IKT og refleksjon over konsekvenser av bruken, og som er i stadig hurtigere endring.  På IKT senteret hjemmeside,  fant jeg følgende definisjon:

Digital kompetanse kan defineres som et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse kreves som en forutsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse.

Definisjonen bekrefter vel min forsåelse av begrepet, det omhandler all bruk IKT. Et område som er i stadig endring i et forrykende tempo.

Nå underviser jeg, som tidligere nevn, ved IKT servicefag i fagene Brukerstøtte og Virksomhetsstøtte. Programområdet har i tillegg faget Drift- og Vedlikehold. Slik jeg tolker læreplanene og tolkningen av digital kompetanse så prøver jeg å legge til rette for elevens læring innen digital kompetanse hver eneste time. Læreplanen for IKT servicefag, som du finner her , handler kun om digital kompetanse.  Jeg må også forholde meg til de grunnleggende ferdighetene innen IKT som er naturlig integrert i læreplanene til de ulike programfagene og den generelle delen av læreplanen.

Jobben min består av å jobbe med og  mot digital kompetanse. Vi som underviser på denne linjen har, etter min oppfatning, en stor utfordring siden det ikke finnes lærebøker og fordi teknologien er i hurtig endring. Det kommer ofte nytt innen maskinvare, nye programvarer og nye oppdateringer.

Læreplanen er utformet slik at den ikke behøver å endres i takt med endringene innen IKT. Teksten  minner faktisk mye om en lovtekst. Det er  en helt bevisst handling fra udir. Læreplaner kan ikke endres i takt med utviklingen/behovet for/innen teknologi. Dermed sitter vi med en læreplan som må fylles med innhold og kriterer.  Det er en utfordringen å lage/utarbeide gode oppgaver og undervisningsmetoder. Siden det ikke finnes lærebøker i programfagene, krever det kreativitet og også diskusjon om hvilke mål og krav vi skal stille til elevene. Vi som underviser i programfagene på IKT servicefag har jobbet med å tilpasse læreplanen, definert innhold, krav til måloppnåelse og utarbeidet kriterier. Dette arbeidet har vi blitt gjort i tett  samarbeid med lærere fra andre skoler.

Fagblogg i skolen – nyttig for alle?

Kan bruk av personlig fagblogg  være et nyttig pedagogisk verktøy i læringsarbeidet for elevene?  I skolens lover og forskrifter finner vi informasjon om at skolen plikter å legge til rette for at elevene skal utvikle digital kompetanse, men dette blogginnlegget vil kun omhandle bruk av fagblogg i skolen. Utgangspunktet for drøftingen er elever i videregående skoler.

Skal alle elever skrive en personlig fagblogg og publisere bloggen? Hva er positivt og hvilke utilsiktede virkninger kan oppstå? Er det mest positivt for læreren eller for elevene? Hva kreves det av kunnskaper og digital forståelse av en lærer å sette i gang med blogging som en pedagogisk metode? Kan skolen kreve at alle elever skal publisere sin personlige fagblogg? Mulig personlig fagblogg passer for noen elever og lærere, men jeg tror ikke personlig fagblogg er «fasiten» på god opplæring/undervisningsform for alle våre unike elever. Derfor uroer jeg meg noe for den til dels halleluja stemningen over både blogg og programmer som lagres på nett og i nettskyen. Det kan virke som mange ikke har full kontroll på hvor og hvem som har tilgang til filene som produseres, inkludert meg selv.

I utgangspunktet mener jeg at en personlig fagblogg er et utmerket verktøy for både læring og som kunnskapsnettverk. Elevene får samlet og systematisert sin kunnskap, og fordi bloggen blir publisert, så er risikoen for tap av filer betraktelig redusert i motsetning til om filene blir lagret lokalt. Elevene har tilgang til bloggen over alt i verden – trenger kun nett og en PC, mobil, Ipad.

Man kan faktisk tenke seg at en blogg kan erstatte alle kladdebøker og innleveringer i alle fag. Elevene kan kategorisere fag og dermed følge med på sin egen progresjon/utvikling. De kan i samråd med lærer velge hva de vil publisere, hva de vil muligens slette etter en tid og har en stor mulighet til å endre på sine innlegg. Ved å bruke en personlig fagblogg på denne måten, vil læringen være dynamisk og interaktivt på bakgrunn av kommentarer elevene får på sin blogg.

Elevene i videregående skole har ofte mange lærere og noen har elevene kun to timer i uken. Det tar tid å bli kjent med elevene og en fagblogg som omhandler alle fag tror jeg vil gi verdifull kunnskap om eleven. Hva er hans interesser, hva jobber eleven med i de andre fagene, hvordan klarer han seg i andre fag, etc. Nå tror jeg vel ikke at alle lærere vil sette seg ned å lese grundig fagstoff fra alle andre fag, men jeg tror at alle vil kunne få et innblikk som kan være bra for samarbeid med eleven og andre faglærere. Dette kan muligens også være positivt i forhold til FYR. Mer om FYR her.

Ja, så jeg mener faktisk at blogg kan være et godt verktøy i pedagogisk sammenheng, men antagelig ikke i for alle elevene. I Norge har vi en fellesskole som rommer elever med ulike ferdigheter, kunnskaper og læreforutsetninger. Alle elever har krav på undervisning som gir tilstrekkelig utbytte og det er et stort fokus på at elevene skal oppleve mestring i skolen. Hvordan vil elever som har dårlige språkferdigheter oppleve det å publisere på nett? Tror faktisk at det kan oppleves demotiverende og gi litt skrivesperre for enkelte elever.

Kan vi lærere/skolen være sikre på at alle elevene forstår hva det innebærer å publisere på nett? Jeg er veldig usikker på om det er alminnelig akseptert å ha mange skrivefeil, faktafeil, dårlig layout, etc  av sine venner/klassekamerater. Det finnes mobbing i skolen.  Kan vi risikere at elever kan få ubehageligheter i ettertid ved å offentliggjøre elevens manglende kunnskaper/ferdigheter?

Jeg ønsker meg en etisk og faglig diskusjon om hva slags standard det bør være på en elevs personlig fagblogg og hva slags innhold en blogg bør ha før den publiseres. Elever bør føle seg trygge på at bruk av personlig fagblogg er noe som er positivt for deres læring og sosiale rolle i samfunnet, – og vil gi dem mestringsfølelse.

Det er vel få voksne som vil publisere noe de ikke er fornøyd med, -selv om vi helt sikkert har ulike kriterier for hva som er godt nok. Vurdering av bruk av IKT og digital dannelse er spennende områder. Jeg ser fram til å lese mine medstudenters blogger om dette emnet og håper jeg får noen kritiske og konstruktive tilbakemeldinger;)

Student, igjen! IKT i læring i regi av Universitetet i Stavanger

Ups, så var jeg i gang med studier igjen! Denne gangen ble det studier innen IKT i læring og vurdering, 15 stp. i regi av Universitetet i Stavanger og nyweb i samarbeid med Telemark Fylkeskommune.

Studiet avsluttes med en 4 dagers hjemmeeksamen i juni, så sommeren og sola kommer nok ikke fram før i slutten av juni!

Heldigvis så er det flere fra min arbeidsplass som deltar. Det er alltid positivt for da kan vi utveksle og dele ideer og tanker. Jeg gleder meg til å få faglig påfyll. Læringsmåla for dette studiet samsvarer i stor grad læreplanen til elevene jeg underviser på IKT servicefag:

1. IKT i læreplanene, grunnleggende ferdigheter

2. Det digitale nettsamfunnet og den digitale skolen

3. Bruk og vurdering av digitale nettressurser

4. Digital didaktikk og konsekvenser for lærer- og elevrollen

5. Eleven som produsent i eget læringsarbeid

6. Digital vurdering i læringsstøttende vurdering

7. IKT og læringsteori

8. Kildekritikk, opphavsrettigheter og lovverk

9. Digital dannelse og digital kompetanse

10. Digitale verktøy: tips og hint

Satser på at både elevene  og jeg vil ha et godt utbytte av dette.

For mer info om studiet: http://www.telemark.no/Vaare-tjenester/Utdanning/Aktuelt/Pedagogisk-bruk-av-IKT

Faglige og etiske problemstillinger i forbindelse med testing av ikke-vestlige barn og unge

Innledning

Jeg vil i dette innlegget ta et historisk tilbakeblikk på hvordan Norge har håndtert språket og kulturen til sin egen urbefolkning og hvordan Norge selv har tilpasset IQ-tester beregnet på barn i USA til norsk språk og kultur, ta et kritisk blikk på hvordan det norske samfunn faktisk legger til rette for at norsk skole skal være en skole for alle, som igjen bygger på et likeverdsprinsipp. Blir erfaringene fra egen urbefolkning og egne argumenter for redigering/tilpassing av IQ-tester brukt overfor minoritetsspråklige i vår skole/barnehage, og hvilke konsekvenser påfører vår praksis det enkelte individet?

 Historikk – taternes barn og testing

Ved innføringen av Folkeskolen i 1889 fikk Norge en felles skole for alle, nesten. For Folkeskolen ble en skole for «normale» barn. De «unormale» eller de «abnorme», som definisjonen var den gang, gikk på spesialskoler. Dermed fikk samfunnet behov for et diagnoseverktøy som kunne skille mellom barn som var normale og abnorme. Det var særdeles viktig å skjerme de normale barna fra de «nedbrytende elementene» (Simonsen, 2000:399).  Testene ble utarbeidet på bakgrunn av forventet kunnskap og erfaringer som barn har opplevd når de har oppvokst i en etnisk norskspråklig familie med forventet norsk kulturell tilhørighet.

Dette gikk særlig ut over taterne, men også andre ble rammet. Vergerådsloven ble brukt i vid forstand. Taterne var omstreifere og hadde/har sin egen kultur.  Faktum er at mange ble testet og testene viste at forholdsvis mange taterbarn ble klassifisert som utviklingshemmede og ville ha vansker med å klare sitt eget liv uten hjelp. I 1936 slo lege Haugen fast, på vegne av  Kirke- og undervisningsdepartementet, at 85,3% av taterbarna i Norge var åndssvake. (Haave, 2001-2005)

Nå – minoritetsbarn og testing

Mange minoritetsbarn klarer seg veldig bra i norsk skole i dag, men det er også mange som strever. Undersøkelser gjort i Oslo ved to PPT sektorkontorer i 2001-2005 viser at andel av minoritetselever med IQ under gjennomsnittet er 79%. Generelle lærevansker og psykiske utviklingshemmede i ulik grad er Rådgivernes karakteristikk av disse barna.

Lover og forskrifter regulerer arbeidstakeres myndighet, gjøremål og funksjon. Det å teste eller diagnostisere individer krever formell kompetanse. Et dilemma for PPT rådgiverne må nødvendigvis være at det finnes ingen formelle krav til rådgiverne i PPT, men oppgaven deres er bl.a. å teste/diagnostisere elever. Overordnet norsk lov er Menneskerettighetene. Den skal ivareta alle individers rett til likeverdighet, rett til utdanning og respekt for privatliv.

Årsak til IQ-gapet mellom ulike sosiale og etniske grupper

Siden tester utviklet i USA ble/blir tilpasset norske forhold for at ikke norske barn skulle falle uheldig ut på testene, er det ganske naturlig å stille seg spørsmål om ikke testene som blir brukt på minoritetselever bør tilpasses individets språk og kultur. Det kan virke som vår skoles historie vedr. testing av elever er glemt. Opplæringsloven § 5.1. slår fast at elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har krav på spesialundervisning. Loven sier lite om hvordan den ordinære undervisningen bør være. Dermed blir det eleven som har et problem og ikke skolen.  Hvis den ordinære undervisningen besto av f.eks. små klasser, to-språklige lærere og fagbøker på elevens språk, så anser jeg det som stor sannsynlighet for at behovet for oppmelding til PPT og påfølgende testing/diagnose hadde vært unngått i svært mange tilfeller.

Hvordan minke gapet –  et gap eller et konstruert gap

Mangel på kunnskap, frustrasjon og tidsklemme blant skolens ansatte og rådgivere i PPT kan være en årsak til det store, tilsynelatende, gapet mellom IQ nivået til etnisk norske elever og minoritetselever.

Denne kunnskapen og det historiske tilbakeblikket jeg har fått via studier har gitt meg et nytt perspektiv om testing og hvordan skolen faktisk håndterer minoritetselever.

Hvordan skolen/PPT tester og hva som faktisk blir testet bør tas opp til nasjonal drøfting.  Jeg har, etter å ha lest pensum og deltatt på samling vedr. dette temaet, en sterk mistanke om at testene overhodet ikke er tilpasset det enkeltindividet som testes.

Alternativer til Psykometri

Det er grunner til at lærere tilmelder elever til PPT for utredning og jeg tenker at det er viktig å være klar over at årsakene/vanskene den enkelte elev/lærer opplever i norsk skole ikke blir borte om man slutter å teste eller om man endrer testene.

Man bør kanskje starte en verdidebatt om det er skolen som bør tilpasse seg det samfunnet isteden for eleven. Det er store lokale variasjoner på definisjonen en «normalklasse» i Norge. Men når utdanningsdirektoratet har fellesskolen som målsetting, en skole for alle, alle skal med, inkludering og implementering, så tror jeg lokale skolemyndigheter må gjøre lokale tilpasninger og sette inn tilstrekkelige og nødvendige ressurser. Slik at det blir en skole for alle og at internasjonale og nasjonale lover og forskrifter synliggjøres i skolens ord og gjerning.

Litteratur

Pihl, Joron (2010) Etnisk mangfold i skolen : Det sakkyndige blikket . 2. utg., Oslo, Universitetsforlaget ISBN 978-82-15-01598-9

Race and Intelligence: Science’s Last Taboo.  http://www.youtube.com/watch?v=Ao8W2tPujeE (Sett 18.2.13)

Hvorfor slutter elever på skolen? Dropout – dropinn…

Alt for mange elever fullfører ikke videregående skole, hevdes det. Er det elevene som svikter, foreldrene eller er det skolen som svikter? Eller er det noe annet?

Det kan umulig være lett å finne ut hva man skal bli i en alder av 15 – 16 år. Her om dagen hørte jeg at elevene kan velge mellom 7400 yrker! Spør din venn om han kan ramse opp de yrkene han vet om. Tror ikke han kommer i nærheten av 7400!

I morgen skal jeg delta på et kurs i Sandefjord; hvorfor er det så mange eleversom  ikke fullfører videregående skole. Håper jeg blir bittelittegranne klokere.

Skole og rus

Hvordan skal skolen håndtere elever som ruser seg? Skal vi utvise de, eller skal vi påtvinge de behandling? Skal barnevernet alltid varsels og hva kan de i så fall gjøre for å bedre situasjonen? Politiet, – skal elevene anmeldes?  Kan vi definere de som ruser som syke og har de i så fall rett  til utvidet skolerett?

Mange spørsmål som krever kompetanse fra mange fagmiljøer. Etter jul har jeg sittet i en avbeidsgruppe som diskuterer utfordringen. Vi håper vi klarer å få etablert noen endringer fra dagens regelverk og rutiner til noe som kan hjelpe ungdommene i mye større grad.

Håper noen som leser dette har noen gode tips eller erfaringer som de vil dele med meg.

Sosiale og emosjonelle Lærevansker

«Ida er stille og sjenert, – det skaper store

vansker for henne…”

 

Hvordan tilrettelegge for at Ida skal få

utviklet sine sosiale og faglige ferdigheter?

Gruppe oppgave, Hege Lunde og Anne Vatten våren 2012 i forbindelse med studie Spesialpedagogikk påbygg 2, Høgskolen i Telemark

1          Innledning

Ida er ei stille, sjenert og pliktoppfyllende jente som går første året på vgs.  Sjenansen skaper imidlertid store vansker for henne i sosiale fora hvor det er påkrevd muntlig aktivitet eller gruppesammensetninger. Hennes foresatte bekymrer seg for hennes tilbakeholdenhet og manglende deltakelse i sosiale aktiviteter. På skriftlig arbeid ligger hun karaktermessig på gjennomsnittet, men tenderer til å levere svakere resultater på prøver. Vi ønsker videre å se på hvordan vi kan tilrettelegge undervisningen med henblikk på Idas utfordringer innenfor sosiokulturell og sosialkognitiv læringsteori. Deretter velger vi å knytte tiltakene opp mot de ulike komponentene i den didaktiske relasjonsmodellen.

 

1.1        Begrensninger

Vi vil ikke drøfte Idas tidligere erfaringer, mulige biologiske forklaringer eller andre risikofaktorer. Vi vil i hovedsak prøve å belyse hvordan vi som lærere må handle overfor innagerende elever, hva de kan gjøre, og komme med forslag til tiltak. Vi forutsetter at Ida ikke har en psykisk lidelse.

 

2          Atferdsvansker

Ingrid Lund definerer atferdsvansker på denne måten i sin bok:

«Atferden blir en utfordring for omgivelsene når den bryter med forventet atferd, skaper utrygghet og hindrer samarbeid og åpen kommunikasjon. Atferden blir en utfordring for barnet og ungdommen når den hindrer læring og stabile og trygge relasjoner og øker fryktet for å formidle sin sårbarhet. Konsekvensen kan bli utrygghet, depresjon, angst, avvisning, ensomhet, og økt indre og/eller ytre aggresjonsuttrykk».

 

3          Innagerende atferd

Ingrid lund definerer begrepet som et atferdsproblem (Lund 2012):

«innagerende atferd er en benevnelse på en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes innover mot en selv. Uttrykk som kommuniseres, kan være sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet».

Lund presiserer at før man kan slå fast om atferden er et problem må man sjekke atferdens kontekst, atferdens frekvens, atferdens innvirkning på elevens livskvalitet og hvilke sosiale konsekvenser atferden medfører for eleven. Definisjonene om atferdsvansker og innagerende atferd viser tydelig at skolen har plikt til å reagere i følge opplæringsloven^[1].  Ida deltar ikke i samhandling med sine medelever, hun unngår å møte ved sosiale tilstelninger/utflukter, hun får dårligere resultater på skiftelige prøver og dette skaper bekymring for hennes foresatte.

 

4          Hva kjennetegner sosial kompetanse?

Sosial kompetanse er et sammensatt begrep, men ut ifra Udirs veileder[2]  om sosial kompetanse kan vi ane at Ida har mangelfull sosial kompetanse siden hun oftest er alene og ikke har nære venner. Man bør i slike tilfeller undersøke ved kartlegging om Ida har en vanske eller en lidelse.

 

5          Sosiale- og emosjonelle lærevansker /sjenanse

Når er sjenanse et problem, og for hvem? I skolesammenheng forstår vi det slik at når det er et problem for elevens utvikling og læring mht. både relasjonsbygging og faglig, så plikter skolen å ta tak i atferden. Lund (2012) bruker Kenneth Kavales (2005, s. 46) sin forståelse av atferdsutfordringer og konsekvenser i sin bok:

1. Manglende evne til læring som ikke kan      begrunnes intellektuelt eller med fysiske årsaker
2. Manglende evne til å skape sosiale stabile      relasjoner med jevnaldrende og voksne
3. Uventede følelser og reaksjoner under normale      omstendigheter
4. Generell tristhet eller depresjon
5. En tendens til å utvikle fysiske symptomer      eller frykt i forbindelse med personlig og/eller skoleproblematikk.

En slik forståelse kan være til hjelp i forbindelse med kartlegging av eleven og kan dermed være en hjelp til vite noe om hva man skal spørre eleven om, og de voksne som har kontakt med eleven.

6          Informasjon og kartlegging

Det er behov for å finne ut om Ida faktisk viser innagerende atferd og om dette dreier seg om en vanske eller en lidelse. Vi velger å bruke intervju/observasjon som metode og vil ha samtaler med ida, foresatte og idas lærere (Drugli 2008, s. 45).

Vi velger også å gjøre en kartlegging i klassen basert på observasjon hvor en lærer vil sitte i klasserommet og notere hvilke elever som tar kontakt med hvem, hvor ofte og hvilken reaksjon mottakeren har. Dette vil vi gjøre for å observere om det virkelig er slik at Ida velger selv å være alene, og for eventuelt å kunne avsløre tilløp til mobbing/utestengelse. Målet med kartleggingen er å finne frem til en best mulig læringssituasjon for Ida som kan bidra til at hun kan oppleve mestring. Spørreskjema ligger som vedlegg nr. 3 og 4.

 

6.1        Resultat av kartlegging

Resultatet av kartleggingen viser at Ida sliter mer enn vanlig med sin sjenanse.  Ida har slitt med lav selvtillit og lav selvfølelse så lenge hun kan huske. I barnehagen og i grunnskolen har det dessverre ikke vært noen som har «sett» hvordan ida har hatt det, siden hun var så «stille» og hennes væremåte druknet mange ganger i de mer utagerende barnas væremåte.  Hennes utrygghet påvirker hennes konsentrasjon og hukommelse. Faren for å bli «hørt» og måtte uttale seg i klassen bidrar til at hun får «jernteppe» både ved muntlig aktivitet og i forbindelse med prøver. Det oppleves som urettferdig at hun, som bruker så mye tid på skolen, ikke oppnår bedre karakterer. Hun går på videregående fordi hun må fordi hun har lyst til å ta høyere utdanning og er av den grunn også bekymret for sine karakterer. Hun har ingen i klassen hun føler hun har noe til felles med og har noen dårlige erfaringer fra ungdomsskolen der medelever lo av henne. «det er best å være alene», forteller hun.  Foreldre forteller at hun bruker mye tid på skolearbeidet og at det er årsaken til hun ikke har venner.  De opplever at hun blir irritert når de ønsker å snakke med henne om venner og skole. Lærere sier at hun helst vil gjøre gruppeoppgaver alene og at det har hun fått lov til. De opplever også at det er vanskelig å få kontakt med Ida og siden det er flere i klassen som trenger spesiell tilrettelegging føler alle lærerne at det er lett å overse Ida. Observasjonen i klassen viser at lærere og elevene sjeldent eller aldri henvender seg til Ida. Kun i de tilfellene der medelever lurer på hvilken oppgave de skal gjøre eller hvor de «er hen» blir Ida spurt,  -og Ida vet. Klassens regler er preget av begreper og er verken handlingsorientert eller utfylt med konsekvenser. Det kan virke som det er mangelfullt fokus på samhold og det faktum at alle elevene har et individuelt ansvar for at alle elevene i klassen skal trives.  På denne skolen er det slik at lærere henviser elever som de er bekymret for til rådgiver. I dette tilfellet har ikke læreren oppdaget Idas problem. Det var Idas foresatte som tok kontakt med skolen..

 

7          To tiltak relatert til kartleggingen

Vi velger å bruke den didaktiske relasjonsmodellen både i forarbeidet, planleggingen, gjennomføringen av pedagogisk aktivitet, og som et verktøy for å reflektere over aktivitetene i etterkant.

 

7.1        Planlegging tiltak 1: Klassemiljø

Utarbeide nye klasseromsregler med tydelig konsekvens ved brudd på reglene. Klassemiljøarbeid med vekt på temaer som samarbeid, individuelle forskjeller og likheter, kommunikasjonen i klassen og bevisstgjøring på hvordan alle er med på å inkludere og ekskludere. Se vedlegg nr. 1.                                                                                                                 I følge T. Nordahl har læreren ansvar for å bygge relasjoner til sine elever. Gode relasjoner mellom lærer og elev er noe man oppnår når det oppnås felles forståelse og når tillit og trygghet er etablert. Klare rammebetingelser, struktur og forutsigbarhet i tillegg til ros og anerkjennelse er viktig faktorer for å kunne oppnå mestring.

 

7.2        Planlegging tiltak 2:Læringstrategi

Utarbeide faste daglige rutiner for kommunikasjon mellom lærere og Ida. Skal inneholde konkrete positive tilbakemeldinger på utførte oppgaver. Se vedlegg nr. 2.                              De innagerende elevene har ofte har behov for å kontrollere omgivelsene. Ved å gi dem positiv kontroll i hverdagen kan angsten reduseres. De bør kanskje ha mer innflytelse enn andre medelever. De kan være preget av kontroll og overdreven selvopptatthet. Opplevelse av å ha indre kontroll kan være en beskyttelsesfaktor. Det å ha kontroll over sitt eget liv kan gi evne til å distansere seg fra det som oppleves som vondt og vanskelig. De kan ha beskyttelsesfaktorer som bidrar til selvkontroll som eksempelvis «god intelligens og motivasjon, dette kan være en drivkraft selv om hjemmeforhold ikke er optimale» (Borge, 2010).

8   Læringsteorier

”Antakelsen om at læring og utvikling skjer gjennom deltakelse i sosialt praksis-fellesskap og gjennom kommunikasjon med andre fører til en slags kulturell psykologi (Bruner 1996, Cole 1996). Den utviklings-, lærings- og kognitive psykologien som kommer fra dette perspektivet, handler om hvordan mennesker blir eksponert for, tilegner seg strukturerende ressurser, former for menneskelig kommunikasjon og forestillinger, og hvordan de lærer seg å samarbeide med andre i sosiale praksiser og konstituere omverdenen på ulike måter. Den vil gi et bilde av hvordan vi lærer, tenker og handler i samfunnsmessige praksiser, der vår adferd er integrert i virksomheter, og der vi anvender redskaper. Våre evner ligger nå i stadig større grad utenfor kroppen og hjernen vår, og læring handler om å kunne håndtere artefakter i form av symbolske systemer og fysiske redskaper. Det dreier seg ikke så mye om å overføre informasjon, men å skape aktiviteter og miljøer der mennesker kommer i kontakt med og blir fortrolige med slike kulturelle redskaper” (Säljö 2001:255).

Vygotsky og Bakhtin hevdet at kunnskap er noe som blir konstruert gjennom praktisk aktivitet. Mennesker samhandler, og det skjer alltid innenfor et kulturelt fellesskap. Vygotsky introduserer det kjente og mye brukte begrepet den proksimale utviklingssonen som illustrerer forskjellen på hva mennesker kan klare med og uten hjelp.

Innagerende barn er ofte synonymt med lav selvtillit og lav selvfølelse. Det som kjennetegner innadvendt atferd er at de får lite oppmerksomhet og at de ofte får lite ros. Det er et tankekors at de som får minst ros, trenger det mest.  Barn som viser innagerende atferd trenger mer ros, anerkjennelse og positiv oppmerksomhet enn mange andre barn. De trenger også å lære selvkontroll og avslapningsteknikker for å roe seg ned eller stoppe uønsket atferd. «empowerment» som rådgivningsmetode kan være gunstig i dette henseende.

 

9     Refleksjon og avslutning

Det finnes mange historier om foresatte og elever som har opplevd et problematisk forhold til skolen. Et godt samarbeid mellom skole og hjem fordrer at begge parter både se nytten av et slikt samarbeid og at læreren har tilstrekkelig tid. Det kan virke som om fagkunnskap kun er en del av det en lærer må kunne noe om. Elever med ulike diagnoser og vansker finnes i de fleste klasserom som trenger spesiell tilrettelegging tilpasset sitt ståsted. Man må kunne spørre seg om pedagogene i Norge innehar den kompetansen som utdanningsdirektoratet legger til grunn. Pensumbøkene gjenspeiler det faktum at kunnskap og erfaring i forhold til elever som ikke evner å innrette seg etter skolens regler, normer og krav er økende. Så kan man spørre seg om det faktisk er slik. Er det skolesystemet Udir har bommet på eller er det elevene som utvikler seg annerledes nå?

Etter å ha lest pensumlitteratur og diskutert de ulike utfordringene som de stille elevene har, sitter vi igjen med en bedre forståelse overfor vanskene disse elevene har. Her er det helt klart et stort behov for oppmerksomhet fra skolen og Udir side.

1       Kildehenvisninger

• Drugli, May Britt (2008) atferdsvansker og hos barn; Evidenbasert kunnskap og praksis, Oslo, Cappelen akademiske
• Lund, Ingrid (2012) det stille atferdsproblemet; innagerende atferd i barnehage og skole, Bergen, fagbokforlaget
• Säljö, Roger: læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen akademiske forlag 2001.
• Stette, Øystein (2011) opplæringslova og forskrifter, men forarbeid og kommentarerOslo, Pedlex norsk skoleinformasjon

Internettkilder

Bildesitat: http://www.webland.no/sitater/search.asp?Searchtype=fritekst&txtsearch=ensomhet (lesedato 03.03-2012)Http://www.klikk.no/foreldre/article394441.ece (lesedato 03.03-2012

Http://www.udir.no/upload/satsningsomraader/lom/5/veil_sos_kompetanse.pdf?Epslanguage=no (lesedato 03.03-2012)

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Laringsmiljo/Utvikling-av-sosial-kompetanse—Veileder-for-skolen/ (lesedato 3.3.2012)

• Http://www.google.no/url?Sa=t&rct=j&q=sentrale%20utfordringer%20knyttet%20til%20innagerende%20atferd%20hos%20barn.&source=web&cd=2&sqi=2&ved=0cdaqfjab&url=http%3a%2f%2fwww.uio.no%2fstudier%2femner%2fuv%2fisp%2fsped4310%2fh06%2fundervisningsmateriale%2finnaggerende%2520atferd%2cuio-studenter.ppt&ei=5bngt8wegshp4qspkozwdg&usg=afqjcnh1m17vh6vlpa-lgt7q1xqvtdnbsw (lesedato 03.03-2012)

Vedlegg 1- Tiltak 1:

T I L T A K 1.	Planlegging   tiltak 1: Utarbeide nye klasseromsregler med tydelig konsekvens ved brudd på   reglene. Klassemiljøarbeid med vekt på temaer som samarbeid, individuelle   forskjeller og likheter, kommunikasjonen i klassen og bevisstgjøring på   hvordan alle er med på å inkludere og ekskludere		Kunnskapsløftet(lk06): Grunnleggende   ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig A kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne skrive Å kunne regne				Periode:
	Vurderingskriterier: Bekreftelsen må være konkret og begrunnet, spontan,   oppriktig og variert.(Ogden 2001) repeterende bruk av generelle kommentarer   som ”fint”, ”bra gjort” gjør ikke det samme inntrykket som : ”jeg likte måten   du  løste dette problemet på   fordi….” Kortsiktige og evaluerbare mål.  Det kan bety tettere kontakt over en   periode mellom skole og hjem med hovedfokus på hva faktisk ida får til.  Høyere bevissthetsnivå hos både hjem og   skole på positive tilbakemeldinger og hvordan de formidles.
	Læringsmål	Deltakerforutsetninger	Innhold	Læringsaktiviteter		Rammefaktorer		Vurdering
G J E N N O M F Ø R I N G	Bedre idas selvfølelse ved å ….	Alle elever har ulike forventninger, kunnskaper, erfaringer, evner og   hjemmebakgrunn. For å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte, må læreren   bli kjent med elevene, deres interesser og deres evner. Det er derfor viktig   for læreren å kartlegge alle elevene i klassen for å finne deres styrker og   deres svakheter slik at undervisningen kan tilrettelegges på en best mulig   måte. Dette gjøres ved elevsamtaler og ved observasjon.	Det som   skal læres: bruk av   kunstnerisk uttrykks-midler. Hvordan bruke program-fagene til å uttrykke   følelser, meninger, stemninger m.m.? Tverrfaglige prosjektarbeid med disse   temaene.	Metoder som   blir brukt i lærings-situasjon for lærer/elev:                      dagbok i gruppe, som dialogvektøy mellom   lærer/elev, som norskoppgave eller bare som en oppfordring.  Husk: eleven bestemmer hva som skal deles   og hvordan det skal gjøres		25   elever 1   lærer + 1 assistent. -klasserom   med tilgang til grupperom. -timeantall:		Kontrollere   at ida har lært det som er planlagt og oppnådd den kompetansen som var målet   for opplæringen. Vurdering skal støtte elevenes læring.
	Refleksjon/didaktisk   vurdering:
	Oppsummering(konsekvenser for   videre arbeid):

 

 

 

 

Vedlegg 2 – Tiltak 2:

T I L T A K 2.	Planlegging tiltak 2: Utarbeide faste daglige rutiner for kommunikasjon mellom lærere og Ida. Skal inneholde konkrete positive tilbakemeldinger på utførte oppgaver			Kunnskapsløftet(lk06): Grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig A kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne skrive Å kunne regne			Perioide:
	Vurderingskriterier: Bekreftelsen må være konkret og begrunnet, spontan,   oppriktig og variert.(Ogden 2001) repeterende bruk av generelle kommentarer   som ”fint”, ”bra gjort” gjør ikke det samme inntrykket som : ”jeg likte måten   du  løste dette problemet på   fordi….”   Kortsiktige og evaluerbare mål.    Det kan bety tettere kontakt over en periode mellom skole og hjem med   hovedfokus på hva faktisk ida får til.    Høyere bevissthetsnivå hos både hjem og skole på positive   tilbakemeldinger og hvordan de formidles.
	Læringsmål	Deltaker-forutsetninger	Innhold		Lærings-aktiviteter	Ramme-faktorer	Vurdering
G J E N N O M F Ø R I N G	Bedre idas selvfølelse ved å samarbeide hjem- skole med vekt på styrking av selvbilde.	Alle elever har ulike forventninger, kunnskaper, erfaringer, evner og   hjemmebakgrunn. For å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte, må læreren   bli kjent med elevene, deres interesser og deres evner. Det er derfor viktig   for læreren å kartlegge alle elevene i klassen for å finne deres styrker og   deres svakheter slik at undervisningen kan tilrettelegges på en best mulig   måte. Dette gjøres ved elevsamtaler og ved observasjon.	Det som skal læres: ‘ Bedre Idas   selvfølelse		Metoder som blir brukt i lærings-situasjon for lærer/elev: dagbok i   gruppe, som dialogvektøy mellom lærer/elev/foresatte som en oppgave eller   bare som en oppfordring.  Husk: eleven   bestemmer hva som skal deles og hvordan det skal gjøres	Veilede lærerne på egen kommunikasjon, forventninger, væremåte,   holdninger og villighet til å endre seg. Drøft   skikkelig hvilken lærer som skal ha ansvaret for dette i forhold til eleven   med vekt på hvilke lærere som har genuin interesse for eleven og elevens eget   ønske om hvem hun har mest tillit til.	Kontrollere at Ida har lært det som er planlagt og oppnådd den   kompetansen som var målet for opplæringen. Vurdering skal støtte elevenes   læring
	Refleksjon/didaktisk vurdering:
	Oppsummering(konsekvenser for videre arbeid):

 

 

Vedlegg 3 – Kartlegging av elevens interesser

Beskrivelse av eleven, navn:

Finn ut av:	Notater:
1.        Kunnskaper og ferdigheter Kartlegginger,   tester, morsmål, ”hull” o.l.
2.        Arbeidsmåter utholdenhet, konsentrasjon,   kreativitet, organisasjonsevne o.l.
3.        Interesser: fritid, skole
4.        Fysiske funksjoner          Syn, hørsel, motorikk, medisiner o.l.
5.        Selvoppfatning, selvtillit faglig, sosialt, takling av   motstand o.l.
6.        Selvinnsikt             Innsikt   i egne sterke og svake sider
7.        Trivsel på skolen relasjoner til medelever og   personale, holdninger til skolearbeidet
8.        Hvordan samarbeider   eleven?                         Faglig, sosialt
9.        Forhold til foresatte og   familie                  Kontakt, støtte m.m.
10.  Elevens   sterke sider egenskaper,   interesser, relasjoner m.m.

 

 

Vedlegg 4 – Beskrivelse av elevens skolesituasjon

Finn ut:	Notater:
1.        Hvordan er undervisningen lagt   opp? Hvordan er undervisningen   tilpasset elevens nivå? Hvilke lære-/hjelpemidler brukes? Variasjon, pauser?
2.        Hvor individualisert er   undervisningen? Organisering av arbeidsoppgaver? Støtte, oppmerksomhet? I hvilken grad er målene kjent for   eleven?
3.        Hvordan skapes motivasjon? Ut fra elevens sterke sider? Ut fra interesser? Ut fra tidligere kunnskaper? Ut fra fritid?
4.        Hvordan er elevens fysiske   status? Noe som påvirker skolesituasjonen?
5.        Hvordan får eleven vist sine   sterke sider? Lærerens forventninger? Ros og oppmuntring?
6.        Hva sier eleven selv om sin   skolesituasjon? Er eleven klar over hva han må jobbe   med? Kan han ta mer ansvar? Hvilke forslag til tiltak/endringer har   eleven?
7.        Hvordan kan elevens   skolesituasjon endres? Hva skjer rundt eleven i timene? Hva skjer rundt eleven i pauser? Arbeidsfordeling mellom   lærere/assistenter?
8.        Hvordan kan elevens   samhandling styrkes? Hvordan   utnyttes mulighetene for samarbeid? Hvordan settes grupper sammen? Hvordan løses konflikter? Kjenner eleven reglene? Hvordan er elevens innstilling til   samarbeid?
9.        Samarbeid skole/hjem? Kontakt skole/hjem? Foreldrenes forventninger til eleven? Foreldrenes forventninger til skolen?
10.  Hva   er positivt i elevens nåværende situasjon?        Utgangspunkt for tiltak? Relasjoner til voksne?

 

 

---

[1] Opplæringsloven

§ 1-1 Elevene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet…

§ 9a ”alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”.

[2] http://www.udir.no/Laringsmiljo/Laringsmiljo/Utvikling-av-sosial-kompetanse—Veileder-for-skolen/

 

Oppfølgingsoppgave etter andre samling – ordet/begrepet oppmerksomhet

Høgskolen i Telemark

Spesialpedagogikk påbygging 2

Oppfølgingsoppgave etter andre samling  – ordet/begrepet oppmerksomhet

Anne Vatten

Skien 11.3.2012

Jeg valgte oppgaven om oppmerksomhet og knyttet det i hovedsak til elever med asperger syndrom, men utelater sammenhengen mellom ADHD, TS og skolefaglige vansker på grunn av oppgavens rammer.

Hvert eneste år har jeg elever som har fått diagnosen asperger syndrom og ADHD. Etter forelesningen med Nina Jensen og etter å ha lest pensumlitteratur om utfordringene som disse elevene har, sitter jeg igjen med en bedre forståelse overfor disse elevenes vansker og et stort ønske om at alle som jobber med dem i skolen bør erverve seg MYE kunnskap om deres store utfordringer ang oppmerksomhet. Det synes som om svært få elever med oppmerksomhetsutfordringer som sitter igjen med mange gode «skoleminner» og det tror jeg skyldes mye uvitenhet i skolene om problematikken.

Hvordan kan vi forstå ordet/begrepet oppmerksomhet?

Jeg forstår begrepet oppmerksomhet som fokusområdet. Det handler om evnen til å «se» hva man kan velge å ha fokus på, reflektere over hva konsekvensene for meg og de rundt meg ved de ulike valgene og evnen til å gjøre rasjonelle valg.

Nina Jensen bruker forklarer begrepene oppmerksomhet og hukommelse på denne måten i sin forelesning 5.3.2012

Oppmerksomhet og hukommelse utvikles ved modning og ved bruk av ulike strategier og artefakter.

Denne oppgaven handler om mennesker som har store utfordringer i forbindelse med omverdens forventete evne til å rette riktig oppmerksomheten på det som er forventet og personens evne til selvrefleksivitet.

Selvrefleksivitet (Lund s 62) handler om å reflektere over sine egne handlinger og oppfatninger og dermed ha mulighet til å forstå seg selv bedre, forstå andre mennesker og eventuelt justere seg slik at man oppfører seg innenfor de normer og regler som gjelder i samfunnet. Evnen til selvrefleksivitet er en av mange strategier som brukes ved å utvikle oppmerksomhet og hukommelse.

Personer med asperger syndrom har, slik jeg ser det, en mangelfull evne til selvrefleksjon og selvjusteringfordi de ikke evner å ha oppmerksomhet/forstå tilstrekkelig den omverden de er en del. Noe jeg egentlig finner ganske naturlig. Det er vel ingen som endrer væremåte før den dagen de blir oppmerksomme på at det de har gjort ikke er bra for enten seg selv eller andre. Sosiokulturell læringsteori baserer seg på at læring skjer i sosiale relasjoner. Noe som også gjelder elever med asperger syndrom, men det kan virke som evnene til selvrefleksivitet gjør at personene ofte ikke forstår omgivelsenes reaksjon. Evidenbasert forskning viser at hvis omgivelsene tar utfordringene på alvor og legger til rette for et trygt og forutsigbart læringsmiljø, så kan mange fortvilelser og tårer unngås. Man må finne ut hva deres proksimale sone er og hva slags artefakter og strategier de trenger for å utvikle seg.

Hvilken sammenheng har oppmerksomhet med hukommelse og læring?

Alle elever har krav på et trygt og et godt psykososialt læringsmiljø. Forskjellen blir kanskje så enkel at elever med asperger syndrom trenger noe mer for å føle seg trygge. De trenger noen som kan fortelle de i klartekst konkrete forlag til handlinger i de ulike sosiale settinger som de er en del av og hvorfor andre reagerer slik de gjør. Det krever oppmerksomhet fra både lærere og elever.

Evnen til å være oppmerksom og refleksjonen rundt fokusområdet avgjør om læring skjer. Faktakunnskaper trenger lite refleksjon og aspergere har sjelden vansker med å tilegne seg slik kunnskap. Læring henger nøye sammen med hukommelse. Alle mennesker har lært mye som man har automatisert. Da ligger kunnskapen i langtidsminnet. I forhold til å tilegne seg ny lærdom må korttidsminnet og arbeidsminnet aktiviseres. Den enkeltes evne til oppmerksomhet, forståelse og refleksjon blir avgjørende om læring faktisk skjer og der er vel her aspergere har et større behov for hjelp i form av artefakter og formulerte klare strategier.

Hva kan virke positivt inn på oppmerksomhetsfunksjonen

Personer med asperger syndrom har samme evne til læring som andre og har som regel full kompetanse i alle fag som målsetting. (Martinsen m.fl. 2006) De må derimot ha en plan for læring som er tilpasset deres kognitive funksjoner.

Ofte har mennesker med asperger syndrom særinteresser som de blir eller er veldig gode på. Innen databransjen er det mange med asperger sydrom som har unike kunnskaper og ferdigheter som gjør at de faktisk er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Når de f.eks. har data som særinteresse, så er oppmerksomhetsfunksjonen og hukommelsen ofte snevret inn på dette området og det kan være nesten umulig å motivere eleven til andre fagområder. Klarer man derimot å flette andre fagområder inn i særinteressen til eleven har eleven lettere for å lykkes.

Litteraturliste

Drugli, May Britt (2008) Atferdsvansker og hos barn; evidenbasert kunnskap og praksis

Oslo, Cappelen Akademiske

 

Lund, Ingrid (2012) Det stille atferdsproblemet; innagerende atferd i barnehage og skole

Bergen, Fagbokforlaget

 

Martinsen, Harald (2006) Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet., Oslo, Gyldendal Akademisk forlag, (Barn og ungdommer med Asperger-syndrom; b1)

 

Stette, Øystein (2011) Opplæringslova og forskrifter, men forarbeid og kommentarer

Oslo, PEDLEX Norsk skoleinformasjon

 

Forelesning

Nina Jensen 5.3.2012 Høgskolen i Telemark avd. Notodden