Et forsøk på å belyse sammenhengen mellom atferdsvansker og sosial kompetanse

Høgskolen i Telemark
Spesialpedagogikk påbygging 2
Oppfølgingsoppgave etter første samling

Grunnen til at jeg valgte denne oppgaven er at jeg ønsker å få en dypere forståelse av sammenhengen mellom atferdsvansker og sosial kompetanse. I jobben min observerer jeg at elever med atferdsvansker sjelden lykkes med fag og ofte har et problematisk forhold til familie, venner, lærere og medelever. Nå er det vel slik at de fleste ungdommer har noen diskusjoner med sine foresatte og gjør noen handlinger som de foresatte ikke setter pris på. Så hvor går grensen for hva som er akseptabel ungdomsatferd og hva som er atferdsvansker/atferdsproblem?
Lund, Ingrid 2012 definerer atferdsvansker på denne måten i sin bok, Det stilleatferdsproblemet; innagerende atferd i barnehage og skole

• Atferden blir en utfordring for omgivelsene når den bryter med forventet atferd, skaper utrygghet og hindrer samarbeid og åpen kommunikasjon.
• Atferden blir en utfordring for barnet og ungdommen når den hindrer læring og stabile og trygge relasjoner og øker fryktet for å formidle sin sårbarhet.
• Konsekvensen kan bli utrygghet, depresjon, angst, avvisning, ensomhet, og økt indre og/eller ytre aggresjonsuttrykk.

Definisjonen oppfatter jeg som omfattende. Jeg har valgt å sette den opp i punkter, men alle punktene er knyttet til hverandre. I det første punktet tenker jeg på eleven med innagerende atferd. Det er den eleven som ikke bråker, er mye alene, virker sjenert og ikke ligger på et faretruende lavt faglig nivå. Med andre ord, den eleven som er lett å overse i en travel jobbdag. Men også de elevene som har høyt fravær, forteller ikke om grunner til fravær og slipper ingen inn under «forsvarsmekanismene som er i høyt beredskap når de er i et sosialt felleskap», finner man her.
I skolesammenheng er det mye forskning på atferdsvansker som forstyrrer andre og elever med slik atferd har fått mye oppmerksomhet. Det kan virke som elever som ikke forstyrrer sine omgivelser har, av ulike årsaker ikke fått det samme fokuset.
Det neste punktet i definisjonen forteller meg om årsaken til at skolen er forpliktet til å reagere på problematferd, enten den er utagerende eller innagerende:

Opplæringsloven
§ 1-1 Elevene ..skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet…
§ 9a ”alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”.

Det siste punktet i definisjonen forteller om konsekvensene for eleven, men også om konsekvensene for elevens familie, venner, skole og ikke minst til samfunnet vårt. Det finnes forskning som viser hvor mye et menneske som ikke «blir et menneske til nytte for seg sjøl og samfunnet» koster samfunnet. Det er vel på det rene at hjelp til elever med atferdsvansker er faktisk hjelp til hele samfunnet. Utfordringen i dagens skole, slik jeg ser det, er sammensatte

• Lærertettheten i mange klassen er for lav (mange elever med vansker i en klasse)
• Kunnskap om atferdsvansker og TPO blant pedagoger bør økes
• Det er for få psykologer/terapeuter, – i Telemark er det lang ventetid
• Skolens ledelse må kommunisere tydeligere til både elever og lærere hva slags konsekvenser brudd på regler/lover vil medføre for eleven – jobbe med skolemiljø
• Skolens ledelse må være tydelige overfor alle sine ansatte om at Norge har en skole for alle elever og om hvilke rettigheter og forpliktelser både skolen og elevene har.

I sosiokulturell læringsteori legges det til grunn en forståelse av at læring bl.a. er situert og distribuert. Det kan tyde på at elever med atferdsvansker i skolen ikke nødvendigvis har de samme vanskene i andre omgivelser og at atferden ikke har blitt tolket av eleven selv som problematisk, men «det er slik det er her». Årsakene kan være selvsagt være mange, noe som er med på å tydeliggjøre behovet for nyttige verktøy og samarbeidspartnere der atferden til en elev krever handling fra skolens side.
Oppgavens rammer gjør at besvarelsen nærmer seg slutten, selv om oppgaven trenger flere sider med drøftinger… Jeg tenker at sosial- og atferds kompetanse henger naturlig sammen, men det er ikke alle elever som sliter med uønsket atferd/uønsket sosial atferd som får like mye oppmerksomhet og hjelp.
En link til slutt Mobbeoffer får erstatning

Litteraturliste
Drugli, May Britt (2008) Atferdsvansker og hos barn; evidenbasert kunnskap og praksis
Oslo, Cappelen Akademiske

Lund, Ingrid (2012) Det stille atferdsproblemet; innagerende atferd i barnehage og skole
Bergen, Fagbokforlaget

Stette, Øystein (2011) Opplæringslova og forskrifter, men forarbeid og kommentarer
Oslo, PEDLEX Norsk skoleinformasjon